Et anstendig sentralt lønnstillegg og gode lokale lønnsoppgjør sikret reallønnsvekst for de fleste.

Vigdis Mathisen, leder i Finansforbundet

For finans har den foreløpige rapporten fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) beregnet årslønnsveksten i 2019 til 3,4 prosent. Det er omtrent midt på treet sammenliknet med de andre forhandlingsområdene.

Nederst finner vi blant annet industri og varehandel med en årslønnsvekst rundt 3 prosent. Øverst troner kommunesektoren, offentlig forvaltning og stat med mellom 3,5 og 3,8 prosent.

Mer til de fleste

Prisveksten i 2019 var på 2,2 prosent. Med en gjennomsnittlig årslønnsvekst i finans på 3,4 prosent, gir det god reallønnsvekst for mange finansansatte.

Likelønnsarbeidet går for sakte

– Når det gjelder likelønn for ansatte flest ser vi ingen forbedring fra i fjor. Det er for dårlig. Det som har gitt resultater av likestillingsarbeidet er at det er flere kvinner i toppstillinger i finans og at det er forbedring av likelønn på ledernivå. For den gruppen går utviklingen i riktig retning, sier Mathisen.

Finansforbundet har gjort mye for å belyse problemstillingen for å få mer kunnskap og etablert et samarbeid med arbeidsgiverne for å gjennomføre tiltak som kan utjevne forskjellene. Disse følges opp lokalt i bedriftene.

Forbundet har også initiert forskning som gir mer kunnskap. 

Denne rapporten fra 2019 viser at lønnsforskjellene delvis kan forklares med strukturelle forhold. – En toppkarriere i kundefront i finans lar seg dårlig kombinere med normalt familieliv. Dermed risikerer finansbransjen ikke å få de beste, men de som er villige til å ofre familielivet, sier Mathisen.

– Vi er utålmodige, så vi skal følge opp likestilling og likelønn i finansnæringen så lenge det er nødvendig, sier Mathisen. – Det er spennende å jobbe i finans, men vi må huske på at bedriftene konkurrerer om de beste hodene på arbeidsmarkedet. Et dårlig omdømme på dette området er ikke noe vi kan være bekjent av.