Det er stille på høyskolene og universitetene for tiden. Vanligvis ville det vært fullt av småstressa studenter som begynner å innse at eksamen nærmer seg. I år blir tilsynelatende alt annerledes. Digitale eksamener hjemmefra ser ut til å bli løsningen. Men eksamen er eksamen, så her er noen gode tips til god studieteknikk.

Vi unner oss et lite tilbakeblikk til en tidligere eksamensinnspurt på Blindern en kald novemberdag. Før korona og stengte utdanningsinstitusjoner. Til en tid da eksamensstress var kun det. Uten overhengende virusfare.

På en lesesal i 11. etasje på Eilert Sundts hus på Blindern sitter Ingrid G. Trandem (21) og Johannes Hveem Alsvik (22) dypt konsentrerte. De to går henholdsvis treårig bachelor og femårig master i samfunnsøkonomi, og er allerede ferdige med to eksamener.

– Eksamen vi hadde sist mandag var den jeg gruet meg mest til, sier Ingrid. Hun er med andre ord over det verste, men innrømmer at fagene surrer i hodet både dag og natt – bokstavelig talt.

– Den siste tiden før eksamen drømmer jeg gjerne om likninger som ikke går opp, men det er ikke fordi jeg gruer meg. Jeg vet jo hvordan det fungerer. Jeg er mest bare spent.

Johannes har forsøkt å holde jevnt trøkk gjennom hele semesteret, men må medgi at en del prinsipper og forsetter legges til side, nå i innspurten.

– Jeg prøver å jobbe etter filosofien «lese for å lære», ikke lese for å klare eksamen. Men det er ikke så lett å legge vekt på den idealistiske tankegangen når det nærmer seg. Den siste uken er det bare å konsentrere seg om det som er aktuelt for eksamen som gjelder, sier 22-åringen.

– I går gjorde jeg tidligere eksamensoppgaver og tenkte «oi, nå er vi her».

Du trenger ikke «ofre alt»

Å løse tidligere eksamensoppgaver gjør Johannes veldig rett i, skal vi tro eksperten. For nå er det på tide å introdusere han som mener å kunne redde oss alle fra bunnivå på karakterskalaen. Olav Schewe hevder selv at han bare var sånn «midt på treet» på skolen, før han skjønte at studieteknikk hadde alt å si.

– Jeg trodde på et tidspunkt at gode karakterer handlet om at du enten måtte være født utrolig intelligent eller bruke umenneskelige mengder tid på skolearbeidet og ofre alt. Men så gikk det opp for meg at det som var viktigere var hvordan de gjorde det. Det ble en «game changer» for meg.

Olav begynte å eksperimentere med ulike teknikker allerede på ungdomsskolen, og gikk ut av videregående med kullets høyeste snitt. For fire år siden presterte han en ny karaktergullrekke da han ble uteksaminert som økonom fra Oxford University. Siden har han utgitt flere bøker blant annet «Superstudent» og «Jobbsøkerkoden». Nå jobber han på fulltid med læring og befinner seg for tiden i Australia, der han jobber med sin neste bok for studenter og elever.

– Hvilke metoder var det som fungerte for deg?

– Høres kanskje teit ut, men én oppdagelse var at det er mye bedre å lese sakte gjennom et kapittel i stedet for å lese to-tre ganger. Og så var det små ting, som å sette en binders bakerst i boken hvis du for eksempel skal slå opp gloser. Det sparer tid, tipser Olav.

– Og i stedet for å lese gjennom notatene dine, spør deg selv om du forstår det som står der. Hør deg selv i notatene dine.

Olav har mange triks i ermet. Det er summen av dem som kan gjøre den største forskjellen.

– Én liten endring gjør deg ikke til toppstudent, men hvis du systematisk spør deg selv «hva kan jeg gjøre litt bedre nå?», blir du dreven etter hvert.

Hjernens lure triks

Ifølge Olav har hjernen vår flere triks å by på, som vi kanskje ikke er klare over. For eksempel «focused mode» og «diffuse mode» – eller «inkubasjonseffekten».

– Du inkuberer problemet. I avslappet modus forsøker hjernen å løse problemer den ikke har klart å løse i fokusert modus. Det er kjempenyttig, sier studieeksperten.

At hjernen jobber i bakgrunnen, kan du utnytte på eksamen. En vanlig fallgruve er nemlig at du prøver for lenge å løse en vanskelig oppgave, blir kanskje litt sur og bruker for mye tid, før du kanskje gir opp.

Hjernen vil fortsette i bakgrunnen, og se om den finner koblinger og løsninger.

Olav Schewe

– I stedet kan du vente med den vanskelige oppgaven og hoppe videre til enklere oppgaver. Hjernen vil fortsette i bakgrunnen og se om den finner koblinger og løsninger. Når du kommer tilbake til den oppgaven, har du mye større sjanse for å løse den, lover Olav.

Denne effekten kan du også bruke aktivt når du leser til eksamen, anbefaler han.

– Det kan være lurt å ta seg en pause fra arbeidet. Dette er effektivt også når det gjelder pugging. La det gå litt tid mellom, for når du har begynt å glemme ting, og så tar det opp igjen, fester kunnskapen seg bedre.

Olav forteller at det er forsket masse på denne effekten. Selv hundre år gamle studier viser at du kan halvere læretiden når du legger noen dager mellom arbeidsøktene.

– Hjernen tenker «aha, dette har jeg sett før, da er det kanskje viktig, så viktig at jeg ikke skal glemme det igjen». Når du sitter intensivt og leser eller pugger, sjekker du ikke etter et par dager hvor mye du husker. Og det er ikke på langt nær så mye som hvis du sprer det ut i tid.

To skippertak or not to skippertak

Her handler altså mye om gode vaner, men hva med skippertaksmetoden? Olav innrømmer at han har brukt den selv ved noen anledninger.

– Det tror jeg alle har gjort, og jeg har definitivt gjort det. Særlig på videregående, hvis jeg slet med å motivere meg. Intuitivt føles det utrolig effektivt, sier Olav.

Fordelen med skippertak, mener han, er at du har presset på deg til å gjøre noe, at du jobber intensivt og alt sitter frisk i minnet. Det føles enkelt, effektivt og greit. Og det holder i noen dager, så hvis du har tid til å komme gjennom alt i løpet av et skippertak, kan det holde til en god karakter.

Men … vi hører jo at det er en «men» her.

– De negative sidene er jo at det ikke går an å komme seg gjennom et stort og vanskelig pensum på et skippertak. Og skulle noe skje, at du for eksempel blir syk, skal det ikke mye til før du ikke kan noen ting på eksamensdagen.

Det mest alvorlige er likevel at kunnskapen du tilegner deg i et skippertak ikke sitter veldig lenge.

– Det blir ikke med deg videre, så det betyr at når du kommer til neste semester, hvor det forutsetter at fagene du har tatt tidligere sitter godt, så får du en vanskeligere jobb.

Enda verre er det kanskje hvis du kommer på jobbintervju fordi du har gode karakterer å vise til.

– Så får du caseoppgaver og kommer ikke på noen ting …

Nei, kan du unngå skippertak, bør du unngå det, konkluderer Olav.

Eksamenstriksene

Hva så med selve eksamensdagen? Vi har allerede hørt at det kan være lurt å gi hjernen litt inkubasjonstid på vanskelige oppgaver. Hvilke andre triks har studieeksperten i ermet? Først kommer han med nok en begrepsavklaring.

– Vi skiller mellom arbeidsminne og langtidshukommelse. Sistnevnte er ubegrenset, og er alt du kan og har lært. Det er en stor lagerhall. Arbeidsminne er det du jobber med her og nå. Du kan maks jobbe med fem ting om gangen.

Skriv ned og tegn opp tanker, formler og metoder. Da kan du frigjøre arbeidsminne. Du outsourcer på en måte kapasitet til papiret.

Olav Schewe

Et annet lurt triks er å lese eksamensspørsmålene flere ganger.

– Det er ikke alltid vi har skjønt akkurat hva de er ute etter. Når du har skrevet litt på oppgaven, har du satt i gang masse tanker. Hvis du da går tilbake og leser oppgaven på nytt, vil du ha en bedre forståelse av spørsmålet.

Olav anbefaler også å legge en tidsplan før du begynner å løse oppgaver, og å lese godt over oppgaven din etter at du er ferdig og gjøre eventuelle justeringer.

– Du går glipp av potensielle poeng hvis ikke. Det kan være slurvefeil eller noe du hoppet over, og glemte å fortsette med senere.

Snart ferdige

Blindern-studentene Ingrid og Johannes noterer seg villig noen av Olav Schewes triks til gjenstående eksamener. Noe gjør de fra før, andre ting vil de begynne med nå.

– Jeg har aldri hatt god tid på noen eksamener. Jeg skriver til de tar pennen fra meg, sier Johannes og ler.