Hvilke pengesedler overfører bakterier best? Kan voodoo-dukker hjelpe mot kjipe sjefer? Og kan kontakt med krokodiller påvirke folks gamblingvaner? La oss ta en titt.

Møt Nobelprisens rebelske fetter: Ig Nobel. Prisen som hedrer humoristisk og rar forskning og som deles ut ved Harvard i USA for 29. året på rad, til ti prosjekter som «først får folk til å le – så til å tenke».

Litt ekkelt, men likevel nyttig

I 2019 gikk prisen innen økonomi til en studie hvis mål var å konstatere overlevelsesstatus for bakterier på sedler fra forskjellige land. Noe som dessverre er blitt litt i overkant aktuell forskning det siste året.

Spesielt de tre typene Staphylococcus aureus, Escherichia coli og Vancouveromcin-Resistant Enterococcin (VRE) var under lupen, og forskerne sjekket om de til slutt ble overført til mennesker.

Det gjorde de. Verst i klassen var de rumenske sedlene Leu. Alle tre mikroorganismer var tilstede på sedlene etter både tre og seks timers tørking. Leu var dessuten den eneste seddelen som fikk påvist VRE etter 24 timers tørke.

Vi bringer oppmerksomhet til ting som sannsynligvis ikke ville fått noe særlig oppmerksomhet i det hele tatt

Marc Abrahams

Du lurer kanskje på hvordan det gikk med dollaren og euroen? Undersøkelsene viste at både den amerikanske og den kanadiske dollaren holdt på mikrobakteriene MRSA, mens Euroen holdt på E.coli.

Best i klassen viste seg å være de kroatiske sedlene, som ikke hadde noen bakterier i det hele tatt (vel å merke av bakteriene forskerne brukte i eksperimentet).

Hva kan vanlige folk lære av dette?

Lite annet enn at god hygiene og håndvask er utrolig viktig. Både hjemme og på reise.

Og økonomibransjen, kan de dra nytte av forskningen?

Riktig materialbruk viser seg å være et ekstra variabel å ta med i nyproduksjon av pengesedler. Akkurat det er jo faktisk aktuelt her til lands. Den 14. november ble den nye norske 1000-lappen satt i omløp, som siste ledd i utskiftingen av de gamle pengesedlene. Alle nye sedler består av et materiale av bomullspapir med et smussavvisende belegg for lengre levetid. Om Norges Bank fikk tidlig innsyn i forskningen, vites ikke.

Ingen tapere

Den første Ig Nobel-prisen ble delt ut i 1991, grunnlagt av redaktør for vitenskapsnettstedet Improbable Science, Marc Abrahams. Han er nå både geni- og grungeerklært innen forskerverdenen, men ble i starten beskylt for å gjøre narr av forskere og vitenskap. Det var aldri hans intensjon.

– Vi forsvarer forskerne som prøver å finne ut hva som er sant, hva som er ekte og hva som er nyttig. Vi vil gjøre folk nysgjerrige på vitenskap. Folk kan nemlig være redde for ting som de ikke forstår. Men om vi klarer å få dem til å bli nysgjerrige før de blir redde, så er ikke vitenskap skummelt lenger, sier Abrahams i en artikkel på The Harvard Gazette.

Først i 2014 ble økonomi for første gang en del av prisutdelingen. Og det med et smell!

Da stakk den italienske regjeringens nasjonale statistikkbyrå av med prisen. De hadde nemlig stolt tatt ledelsen i å oppfylle EUs mandat om å øke den offisielle størrelsen på BNP, ved å inkludere alle inntekter. Deriblant prostitusjon, ulovlig narkotikasalg, smugling og alle andre ulovlige økonomiske transaksjoner mellom villige deltakere. Italiensk økonomi er ikke som annen økonomi.

– Vi bringer oppmerksomhet til ting som sannsynligvis ikke ville fått noe særlig oppmerksomhet i det hele tatt, sier Abrahams til The Harvard Gazette.

– Nobelprisvinnere får anerkjennelse, men det finnes millioner av forskere som fremmer vitenskap, og de fleste av dem vil aldri får noen oppmerksomhet i det hele tatt.

Og bare for ordens skyld: Årets faktiske Nobelpris i økonomi ble tildelt Abhijit Banerjee, Ester Duflo og Michael Kremer for deres forskning på fattigdom. Et viktig bidrag der, altså.