Thea Sommerseth Myhren sitter i stekende sol på SALT på Langkaia i Oslo. Hun snakker med gnistrende øyne og mye energi. Det er tydelig at hun brenner for det hun snakker om; den digitale plattformen Diwala hun har gründet, blockchainteknologi, utfordringene det innebærer, fintech og hvordan det hele henger sammen.

På samme tidspunkt dagen før var hun i Uganda med Diwala på hastetur.

– Det er andre gang vi var i Uganda denne måneden. Første turen var for å sjekke om vi jobbet rundt et reelt problem, og om ideen vi jobber med faktisk kan løse det konkrete problemet – som jeg mener er ekstremt viktig å gjøre fysisk i Uganda, sier Thea.

Ungdom som vokser opp innenfor bistandssystemer eller som flyktning, har ingen tilgang til dokumentasjon på hvordan de har tatt utdanning, tilegnet seg kunnskap, jobb og erfaring. Når gjennomsnittsalderen i Uganda er 16 år, må hva de lærer og kvaliteten på det forbedre seg, og det er ekstremt viktig at småjobber, internship og soft skills kartlegges. Til gjengjeld er forfalskning av dokumentasjon ekstremt utbredt, som gjør at ingen har tillit til informasjonen som blir gitt. Dette gjør at finansielle tjenester blir svært begrenset, fordi man ikke har noe å vise til. 

– Man kan ikke lese seg til hvordan det er å bo i Uganda, man må leve i det og bruke god tid. Turen involverte grundig observasjon, dybdeintervju og workshops i Kampala og flyktningleirene nord i Uganda. Dette er et arbeid som må gjøres over tid.

Tall fra FN viser at 68,6 millioner mennesker er på flukt utenfor eget land, hvor flere av dem ikke har papir og ingen bevis på hvem de er. Ti millioner mennesker er statsløse og har ikke grunnleggende rettigheter til utdanning, helsetjenester, jobb og det å kunne bevege seg fritt. 85 % av alle mennesker på flukt oppholder seg i utviklingsland.

Frustrerende byråkrati

Thea har alltid vært lidenskapelig opptatt av menneskerettigheter og etikk, men har alltid ønsket å lære av grasrotprosjekter. De siste ni årene har hun tilbrakt i åtte forskjellige land, og startet utenlandsoppholdet sitt med å jobbe innen humanitær sektor på Zanzibar. Videre gikk turen til Peru, Australia, Vietnam, Sør-Afrika, Sri Lanka og Costa Rica, hvor hun studerte og jobbet innen utviklingsarbeid og folkehelse. Det har gitt henne innsikt og erfaring.

Men Thea ville mer. Hun var frustrert over byråkrati, at alt tok så uendelig lang tid og at det var lite rom for å gjøre noe annerledes, og hadde et ønske om å jobbe mer kreativt. I 2015 reiste hun hjem for å gi Norge en sjanse. I løpet av det siste året har hun sammen med et dyktig team utviklet Diwala, en digital verifiseringsplattform for ferdigheter basert på blockchain-teknologi.

Her kan brukere lage sin egen identitetsprofil, hvor de registrerer personlig informasjon, internships, sertifiserte kurs og utdanning – verifisert av den bedriften eller skolen det gjelder. Brukerne får en kartlegging av ferdigheter, og blir rikere på egenskaper som samarbeid, tillit og ansvarlighet.

– Plattformen gir alle brukere en digital identitet, bygget på verifiserte ferdigheter og kunnskaper, spesifikt rettet mot flyktninger og marginalisert ungdom. Informasjonen som legges der, kan ikke endres, forklarer Thea.

Master i lomma fra Hyper Island

Egentlig var planen å ta master og roe litt ned etter hjemkomsten til Norge. Thea søkte på master hos BI våren 2015, men kom ikke inn fordi hun hadde studert og jobbet samtidig.

– Dermed var ikke arbeidskompetansen min gyldig. Da skjønte jeg at BI var helt feil for meg, fordi jeg mener at erfaringene mine er noe av det viktigste jeg har. Det har vært tøft, men gjør at jeg kjenner til kompleksiteten av hva slikt arbeid går ut på.

I søken etter alternative business-skoler som hadde endring, design og teknologi i fokus, fant Thea den svenske privatinstitusjonen Hyper Island og dro på et event de hadde i Oslo for noen år siden. Det var «spot on».

– Jeg visste med en gang at skulle jeg ta en master, var det her. Jeg søkte, og kom inn blant de 20 studentene de tar inn på studiet årlig verden over. Vi fikk jobbe med blant annet Adidas, Unilever Manchester City og store konsulentselskap og utfordrende problemstillinger. Det som traff meg med Hyper, var fokuset på åpenhet, verdier, refleksjon og samarbeidsteknikker.

Hyper Island har, til forskjell fra «vanlige» skoler, ingen lærere, prøver eller bøker. Studentene arbeider i stedet med virkelig prosjekt, med forelesere fra bransjen med det seneste innen respektive område. Thea tok master i Digital Media Management, med fokus på design av personvern og digital identitet i masteroppgaven. Hun reiste til teknologisentrum verden over og intervjuet flere toppledere med fokus på å undersøke nettopp design og personvern, og mulighetene ved blockchain-teknologi.

Fra hackathon til The Factory

Thea visste allerede på dette tidspunktet at hun ville starte noe selv, og hadde ideer hun ønsket å «bootstrappe» med noen, frem til hun hadde et team som kunne kjøre på og ta inn investering.

Etter et halvt år som personlig trener på fulltid og utviklingen av en EdTech-løsning på siden, tikket det inn en Facebook-melding av Elisabeth Fosse Olsen fra Innovasjon Norge – Thea sin tidligere lærer på Zanzibar.

Innovasjon Norge skulle arrangere et hackathon med UN Women og ConsenSys under teknologikonferansen Katapult Future Fest i mai 2017, hvor kreative mennesker ble utfordret på å gi digital identitet til mennesker på flukt ved å benytte seg av mulighetene som ligger i blockchain-teknologi.

For Thea føltes det som om noen hadde spesialdesignet en utfordring for henne. Under bachelorgraden jobbet hun med grasrotprosjekter, og mye med barn og unge på frivillighetsbasis eller i organisasjon. Der fikk hun oppleve realiteten av bistandsarbeid over år, og hvordan utviklingshjelp kommer ovenfra og ned. Det gjorde sterkt inntrykk.

– Sør-Afrika var tøft. Det er så mektig, men med så ekstreme forskjeller. På veldig mange konferanser eller diskusjonsforum er det sjelden vare å se menneskene som lever i problemet – noen som faktisk har vokst opp med en bistandsorganisasjon eller som flyktning. Det er helt bakvendt. Jeg tror det er elementært at man samarbeider og er ydmyke overfor andres oppvekst og erfaring.

Thea fikk satt sammen et team med to andre hun kjente innen blockchain- og designmiljøet, og ikke før klokken 04:00 natten før de skulle holde presentasjon var navnet og visjonen klar.

– Vi fremførte og vant. Dagen etter holdt vi ny presentasjon for 500 mennesker – deriblant kronprinsessen. Da hadde jeg puls!

Etter et 36 timer langt «hackathon» ble tre vinnere kåret – Diwala, Vipicash og Digital Grab Bag. Thea fikk i løpet av sommeren 2017 landet et kjerneteam, og Diwala var et faktum. De var alle enige om at de trengte et støttesystem og nettverk, og tok et tilbud fra The Factory som en mulighet til å kjøre fart. The Factory er en ledende nordisk startup-akselerator og inkubator i Oslo med hovedfokus på fintech, som hjelper folk å akselerere startup-en sin over 12 intense uker.

Tester seg frem

Blockchain-teknologi kan forklares med mange små datamaskiner som deler masse informasjon, som gjør det mulig at du kan flytte informasjon fra punkt A til punkt B – uten et mellomledd. Med blockchain får man et samarbeidsnettverk av mange data, som krever unik gjennomsiktighet på grunn av bistand, utdanning og utvikling generelt. Den største utfordringen er brukerens evne til å ha ansvar for egen identitet.

– Samtidig er plattformen også nyttig for bistandssektoren og utdanningssektoren. Vi er helt avhengig av samarbeid på tvers av datainformasjon fremover. Vi kan ikke vente på at hvert land skal bygge ut API-er. Utviklingssektoren sliter med lite gjennomsiktighet i arbeidet som gjøres i utviklingsland. Data eksisterer i siloer i hver enkelt organisasjon, som gjør at samarbeid er svært lite effektivt og gjennomsiktig, sier Thea.

– For Diwala er vi også avhengige av sikre prosesser rundt verifikasjon. Hva er god nok kvalitetssikring? I land hvor det er liten tillit til myndigheter eller digitale systemer må vi rett og slett bare teste oss frem. Man kommer langt med å bare flytte seg fra papirdokumentasjon.

Ut av komfortsonen og dressen

Etter lang tid med research og analysearbeid er nå en prototype av plattformen og appen klar for testing. Diwala har også en veldig spennende samarbeidsavtale med UNICEF Ventures i New York, og jobber tett med en rekke spennende aktører internasjonalt og i Norge. Likevel synes Thea at Norge fortsatt har en vei å gå innen fintech.

– Fintech må ut av dressen og komfortsonen. Det betyr ikke at alle skal gå i hettegenser med startup-logo på, men hvis du bare omgås mennesker med samme arbeidsmetoder som deg selv, så vil det synes på det som kommer ut av arbeidet.

Hun mener det ikke nytter å bare arrangere konferanser eller skape ideer – man må følge opp med aktivitet.

– Hvorfor venter startups ennå på en norsk sandkasse? Hvorfor er ikke norske startups månedlig invitert inn til næringsministeren? Vi må lytte og tørre å satse tidlig, da kan vi lære oss hvordan vi kan ta ett steg av gangen og utfordre tradisjonelle metoder.

Thea heier på mer aktive samarbeid tidlig, både privat, offentlig og på tvers av faktorer. Hun har også et ønske om å se bedre rådgivning til startups.

– Ikke kom med en presentasjon som er laget for et selskap med millioner i omsetning. Og selv om noe funker i Silicon Valley, funker det nødvendigvis ikke her, forteller Thea og legger til:

– Likevel synes jeg det er spennende tider i Norge nå. Det er ny energi, folk er mer på og tør mer. Det tror jeg er fordi det er ganske mange unge mennesker som ikke er redde for å utfordre eller stille spørsmål. Det må vi heie på!