– Vi er ikke hauker, vi tar en verdivurdering av selskapet og ber om en liten prosent for en lav investering. Du skal være en hvit engel, men går du inn i et nytt selskap og krever 34 prosent eierskap, er du ikke mye hvit. En engleinvestor søker ikke kontroll i et selskap, og bør ta maks fem-syv prosent, sier Jørn Lein-Mathisen.

Han er daglig leder i foreningen Business Angels Norway (BAN), med rundt 650 medlemmer. Alle er engleinvestorer, som typisk investerer en femsifret sum i selskaper på et tidlig stadium. I tillegg involverer de seg personlig og tilbyr råd, støtte og kontaktnett. Lein-Mathisen vil øke antall medlemmer til 50.000 engleinvestorer i Norge.

– Et realistisk tall, mener Jørn.

Han har benket seg i underetasjen på International House på Frogner med englekollega Åsmund Johan Mandal (70). Seriegründer Mandal har startet en rekke selskaper, blant annet Dovregruppen, som var forløperen til Visma. Han har satset på unge håpefulle i en årrekke, og er nå styreleder i BAN.

– Jeg må like startupen som om det var min egen, og har tre kriterier: Teamet må være bra, de skal løse et reelt problem og selskapet skal kunne nå et globalt marked – da blir jeg interessert, sier han.

Pensjonister og studenter

BAN og Jørn Lein-Mathisen er også ansvarlig for den EU-finansierte engleskolen Nordic Angel Program. Skolen lærer folk å intervjue gründere, analysere og velge ut hvilke selskaper de vil investere i. Blant de ferske engleinvestorene, er en BI-student, en pensjonist, en politiker og flere innvandrere.

Kurset er lagt opp som en konkurranse, hvor drøyt 30 engler i denne runden har vurdert 111 startups. Til slutt står de igjen med tre vinnere som englene skal investere i. Det betyr ikke at de andre selskapene går glipp av cash, flere har fått investeringer underveis.

– Vi ser begynnelsen på en folkebevegelse. Det er slutt på tiden da en engleinvestor alltid var en mann på 55 i dress, sier Jørn.

Engler i Amerika

Begrepet angel investor oppsto ikke innen finans, men i New Yorks teaterverden. Teatrene ble sponset av velstående «engler», som kom downtown med penger i lomma. Siden er englepenger blitt god forretning.

Jørn Lein-Mathisen har som mål å investere «så lite som mulig» i hvert selskap, og sprer kapitalen bredt. Til nå har han investert rundt tre millioner kroner i 60 selskaper direkte og enda flere indirekte i såkalte tidligfase-porteføljer. Av rundt 130 selskaper har kun 3-4 gått dukken. Ifølge egen vurdering, er den totale papirverdien tidoblet i dag.

– Én ting er avkastningen, men mange engler vil si at de ikke gjør det for pengene. Alt de investerer må de ha råd til tape. Det ligger oftest et ønske om å hjelpe til, ha det gøy og lære noe nytt, mener engleinvestoren.

Han investerte for første gang som 23-åring, 25.000 kroner i prosjektet til en venn. Og tapte alt. For fem år siden ble han engel på heltid. Lein-Mathisen anbefaler noviser å investere med andre, helst noen som har gjort det før. Små selskaper bør på sin side ikke bare gå etter pengene, ifølge Jørn.

– Kunnskapen en engel kan tilføre, er muligens mer verdt enn kronene. Kjenn på magefølelsen, er dette en person jeg ønsker å forholde meg til, som har den erfaringen jeg trenger?

Engler i fond

Investerer du andres penger, er du ikke en engel, ifølge engleinvestoren. Hvorfor fins det da såkalte englefond?

Neil Murray vet. Han er mannen bak Nordic Web Angel Fund, som er backet av over 50 investorer. Anne Worsøe, Kjartan Slette og Johan Brand er blant de norske som har investert i fondet, som nå har i underkant av tjue millioner kroner i potten. Fondet har investert i 14 startups på like mange måneder, seks av disse er norske og inkluderer SafetyWing, som forsikrer frilansere, og Conferere, som leverer videokonferanser.

– For å være ærlig, er jeg nok nærmere en «vc» (venture capitalist) enn en engel. Men det er gode grunner til at jeg bruker englebegrepet: Det er kun jeg som investerer i de ulike selskapene, jeg går alltid inn tidlig og investerer lave beløp, lik en profesjonell engel, jeg tar maks fem prosent av et selskap – og jeg har et personlig forhold til alle selskapene, forklarer han.

Farlig med dårlige råd

Ifølge Neil Murray vil mange engler være fornøyde med å doble investeringen, mens investorene hans forventer et bedre utbytte fra fondets portefølje. Han skjønner derfor godt at begrepene engel og englefond forvirrer, og får ofte spørsmålet om investorene er en gruppe engler som har slått seg sammen. Det er de ikke.

Englene og englefondene dekker et ofte kritisk behov for kapital. Bør alle som kan bli bevingede investorer – på den ene eller andre måten?

– Det kommer an på motivasjonen din. Hvis du har et selskap eller område som virkelig interesserer deg, og penger du har råd til å miste, så kjør på.

Men han mener engler også bør kjenne sin besøkelsestid.

– Det kan være farlig når engler gir råd om ting de ikke har peiling på. Jeg er ærlig med selskapene på hva som er mine styrker og hva jeg ikke kan. Jeg hjelper dem med å få tak i mer penger, med nettverk, posisjonering i markedet, med merkevaren og media – som jeg har mye erfaring med. Men driften av selskapet legger jeg meg ikke opp i, sier han.

En sterk motivasjon, var å kunne gi unge selskaper en reell sjanse til å overleve og vokse.

– Jeg skrev om teknologi og startups og så at flere som kalte seg engler, tok store jafs av unge selskaper, og dermed ødela fremtiden for dem. Dette skjedde overalt, også i Norden. Det ville jeg gjøre noe med, sier den København-baserte investoren.

Murray mener engler har et ekstra stort ansvar for selskapene de investerer i, for å legge til rette for best mulig vekst.

– Det handler om å tenke langsiktig. Det vinner alle på – inkludert deg selv.