Hei, jeg er Finansforbundets chatbot. Spør meg!

Sofie fikk 1000 aksjer i velkomstgave da hun startet i jobben

Forskning viser at ansatte med aksjer i egen arbeidsplass skaper mer og fordelingen blir likere. I år ble 43 millioner fordelt på eierne i Kantega – inkludert nyansatte Sofie. 

MEDEIERE: Sofie Margrete Bjørnå og Terje Røstum er fornøyde medeiere i Kantega. Alle foto: Hung Pham

To gigantiske lilla ballonger markerer noe stort som har skjedd i de lekne lokalene til IT-selskapet Kantega i Oslo. Den norske bedriften har en litt spesiell selskapsmodell. Den er 100 prosent eid av de ansatte. 

– For meg skaper det tilhørighet at jeg har aksjer og er medeier i selskapet. Jeg føler meg mer knyttet til arbeidsplassen, sier Sofie Margrete Bjørnå. 

– Vi jobber mot de samme målene og alle her er like viktige. 

Boblen som sprakk

Kantega har sitt utspring i dotcom-boblen som sprakk på 2000-tallet. Kollapsen var enorm. Folk mistet ikke bare jobben sin, de mistet alt knyttet til den: ferie, huslån, trygghet, forsikring, pensjon, overtid og andre goder. Et helt fagmiljø sto på bar bakke.  

Det var da 42 arbeidsløse norske IT-folk som var lei av topptung kapital og dårlige avgjørelser, la en plan. De ville ha en flat og demokratisk struktur i sitt nye selskap. Alle gikk inn med like mye midler, aksjene ble likt fordelt. 

Det viste seg å være lurt. I dag er Kantega kjent for sin satsing på arbeidsmiljø, bedriften er blitt kåret til Norges mest familievennlige og er tre ganger blitt utropt til en av Europas 100 beste arbeidsplasser av Financial Times. 

Medeierskap er faktisk så bra for folk og arbeidsplassen, at det svarer på FNs mål for bærekraft, der punkt åtte peker på viktigheten av anstendig arbeid og økonomisk vekst. 

Is og lidenskap

Postbudet ringer på dørklokken i Kvadraturen og leverer en stor, brun pakke. Sofie smiler. Hva det er? Et trommesett til husbandet! Hun er vokalist og beskriver sjangeren som «alt-mulig-good-times». Nå har de fått lov å ha bandøving på huset. 

Mellom møter tar kollegene seg gjerne en gratis is fra fryseren. Et slag dart ved lunsjområet. Spiller dataspill eller kjører radiostyrte biler i ett av lokalets mange arbeidsfrie soner. Tilhørighet, trygghet og få ansatte som slutter, gjør noe med kreativiteten og skaperevnen. Som igjen gjør noe med årsresultatene. 

Og de gjør det bra! Siden 1. januar 2018 teller Kantega 65 nye folk. Alle nye får som Sofie 1000 aksjer i velkomstgave. Årets overskudd på 43 millioner ble i snitt litt over 300 000 kroner per ansatt. 

Medeierskap er bra for alle

Så burde ikke flere eie sin egen arbeidsplass? Ifølge forskningen er svaret ja.   

Medeierskap reduserer ulikhetene i samfunnet, fordi kapitalen fordeles bredt. Flere er med på oppturene. Risikoen fordeles på nedturene. 

Som med mye annet i livet, må man innom en franskmann for å få gode forklaringer. I dette tilfellet samfunnsøkonomen Thomas Piketty. Han er kjent for spesielt to ting: Blytunge bøker og solid forskning på fordelingen av inntekt og formue over tid. 

Da mursteinen «Kapitalen» kom ut i 2013, ble det satt to streker under et økonomisk mattestykke mange fryktet: At vi i framtiden vil se stadig større forskjeller. Flere vil bli fattige og et fåtall vil bli rikere. 

Medeierskap kan være med på å dempe disse forskjellene, og Finansforbundet jobber for at det skal bli mer gunstig for selskaper å tilby aksjer til sine ansatte. 

Les mer om medeierskap på Finansforbundets sider.

Ønsker flere insentiver til medeierskap

Sven Eide er sjefsøkonom i Finansforbundet. Han forteller at Norge ligger langt bak andre land. Her sitter vanlige ansatte som er medeiere på snaue én prosent av aksjekapitalen. 

– Dette tyder på at det norske regelverket ikke motiverer til medeierskap, sier Sven. 

Joda, regjeringen utvidet i 2021 ordningen med skattefri rabatt for aksjer til ansatte, men Finansforbundet vil mer. 

– Vi vil at medeierskap skal bli gunstigere både for bedriften og for de ansatte.  

– Og hva skjer da? 

– Bedriftene blir motiverte, og de ansatte får godene forskningen viser ved medeierskap. Medeierskap er vinn-vinn for den enkelte og for samfunnet, og da er det lurt å stimulere til mer av det gjennom regelverket. Vi etterlyser særlig insentiver for kollektive ordninger for medeierskap, påpeker Sven. 

Sven Eide

– Medeierskap er vinn-vinn for den enkelte og for samfunnet.

Sven Eide, sjeføkonom i Finansforbundet

Nylig ga Ny Analyse ut en rapport som nok en gang viser at medeierskap er med på å styrke (bedrifts)demokratiet. Er det ett land i verden som forbindes med demokrati, er det Norge. 

– Nettopp derfor vil det være lurt å støtte opp under bedriftsdemokrati. Selskapene har muligheten selv for å innføre dette, men politikerne må på banen og få styrket insentivene, slik at det både blir mer gunstig for eierne og den ansatte. 

Motsatt aksjekurve

For Terje Røstum, som har jobbet i Kantega i 14 år, har veksten gjort at han sitter med stadig mindre eierandel– fordi totalen hvert år må fordeles på nytt. Men det gjør ikke så mye, når verdiskapingen likevel øker.

Og det gjør den jo. Terje smiler. 

– Dette er penger som tilhører oss, vi er alle eiere, sier han rolig. Det beste er en sunn og organisk vekst, i motsetning til markedsboblen som sprakk for 20 år siden. 

Han tror en transparent modell der alle er eiere og har innsikt i hvordan utbytte fordeles, skaper tilhørighet og et ønske om å bidra. 

– Det du gjør bringer firmaet videre – og det kommer tilbake til deg igjen.

Rapport fra Finansforbundet og NyAnalyse: 

  • Medeierskap påvirker innovasjon og omstilling positivt. 
  • Det grønne skiftet er avhengig av innovative bedrifter som kan omstille seg. 
  • Funn viser at medeierskap stimulerer til å tenke mer langsiktig og gir lavere turnover. 
  • Det brukes mindre tid på å kontrollere og overvåke ansatte. 
  • De ansatte har mer effektivitet, fokus og fleksibel organisering i prosesser.  
  • Flere med langsiktig perspektiv påvirker kompetansebygging over tid.