Over 300 navn sto på Women in FinTech Powerlist da den ble offentliggjort høsten 2017. Bare ett var norsk: Åste Einn. En 38 år gammel kunstutdannet dame, som aldri trodde hun skulle havne i finansbransjen, men som nå er CDO, Chief Design Officer, i sitt eget selskap. I en bransje hvor 90 prosent av de hun møter har dressjakke og slips. Åste vil bruke utmerkelsen til å kle opp fintech-bransjen med noen flere sneakers, skjørt, kanskje noen turbaner, caps, snekkerbukser, hijaber og høye hæler. Ikke fordi hun nødvendigvis føler på et ansvar, men fordi hun øyner en mulighet.

– Noen ser meg. Da skal jeg begynne å snakke! For jeg har masse å snakke om, både når det gjelder kvinner, fintechbransjen og teknologibransjen. Og gründerbransjen.

Åste går med andre ord ikke tom for tema med det første.

Mangfoldig bootcamp

Bank var liksom ikke det Åste så for seg for fremtiden. Og hadde banker fortsatt vært banker, ville hun nok heller aldri ha havnet her. Men sammen med samboeren, Espen Einn, lager hun banktjenester for fremtiden. Payr, som selskapet heter, skal gjøre det enklere for folk å betale regninger. «På kjøpet» får du forslag til hvor du kan få billigere og/eller bedre tjenester – eksempelvis telefonabonnement – basert på ditt bruk og dine behov, helt uten at du trenger å løfte en finger selv. Da går det an å være i finansbransjen – også for en kunstnersjel.

– Det jeg virkelig brenner for er å gi folk gode tjenester, fastslår Åste, og fortsetter:

– Du kan spare mye penger på å bytte leverandør, men folk er ganske dårlige til å gjøre den jobben selv. Nesten alle synes det er kjedelig, tidkrevende og til dels vanskelig. Du skal jo sammenligne ting som ikke er helt én til én.

– Hva håper du folk vil si om Payr?

– Wow! For en enkel og nyttig app. Akkurat det jeg trenger.

Så enkelt kan det være. Hadde det bare vært like enkelt å få flere kvinner på plass i både gründer-, tech- og finansbransjen. Åste er overbevist om at det handler om verdier – og ofte ubevisste holdninger.

– Teknologibransjen begynte å miste kvinner med innføringen av personal computers. All reklamen var rettet mot menn. Dette har fortsatt med gaming, hvor det fremdeles er sånn at man tenker «åh, det er en jente som liker å spille». Hvordan sånt blir fremstilt i reklame og media, har mye å si.

En uke på «diversity bootcamp» i Toronto, lærte henne mye om hvorfor og hvordan man bygger mangfoldige team, både når det gjelder alder, kultur, kjønn, nasjonalitet og religion.  Nå vil hun ta kunnskapen i bruk, for også Payr sliter med å få på plass kvinnene. Målet er 50/50. Foreløpig er tallet 39/61.

– Jeg prøver å lage selskap som har så mange forskjellige folk og tenkemåter som mulig. Fra starten av har vi jobbet for 50/50, men i Toronto fikk jeg flere redskaper for å få det til.

Hovedredskapet er bevissthet. For eksempel skal du tenke over hvordan du skriver en jobbannonse eller vurderer kandidater. Stillingsannonsen med bilde av bare hvite menn i førtiårene, frister kanskje ikke andre til å søke på stillingen. De ser ikke seg selv på den arbeidsplassen. Så da sitter du der med en søkerliste med hovedsakelig hvite menn i førtiårene. Men også holdninger og fordommer spiller inn. De kan vi alle ha. Åste peker på flere undersøkelser med kvinnelige og mannlige sjefer og gründere som blir vurdert ulikt, selv om bare navn og kjønn er forskjellig.

– Det er noen fordommer som bor i oss, og som vi agerer på, selv om det kan hende vi egentlig har en annen holdning.

 

Nye verdier

Men når man starter sitt eget selskap, er det jo så greit med det: da kan du definere selskapets verdier selv. Den sjansen benytter Åste seg av.

– Da blir verden mer sånn som jeg vil den skal være. Jeg har bestemt at alle skal ha fri på bursdagen sin, for det har jeg alltid tenkt at man burde ha. Hallo, det er jo bursdagen din!

Men Åste har selvsagt også gjort større verdivalg for Payr. Valg som eksempelvis omfatter lønnspolitikk og mentorordninger. 38-åringen håper at folk vil kjenne til Payr også for verdiene selskapet står for, ikke bare tjenestene de tilbyr.

– Det håper jeg, for jeg er stolt av verdiene våre. Hvis vi kan vise andre verdier som fungerer, er vi med på å lage en annen verden. Det finnes mye dritt i verden, så la oss lage den bedre!

For å få det til, må hun altså ut og bruke stemmen sin. Hun innrømmer at hun kan kvi seg for å snakke for store forsamlinger, men har aldri tenkt tanken på å la være.

– Jeg tror det ligger i meg å bevege meg utenfor komfortsonen. Jeg er en tydelig person, og jeg synes det er lettere å si hva jeg mener enn å ikke si det. Og jeg er ganske komfortabel i det ukomfortable.

– Hvordan takler du det ukomfortable?

Åste tenker lenge før hun svarer. Det finnes egentlig ingen oppskrift, konkluderer hun.

– Du må jo bare stå i det. Jeg grudde meg i tre måneder til å snakke foran flere tusen mennesker i London. Det hadde jeg ikke gjort før, og ting jeg ikke har gjort før, skal jeg prøve, fastslår hun.

– Det er fordi – etter all sannsynlighet – er dette det eneste livet jeg har, og da vil jeg ha flest mulig opplevelser med meg. Det er grunnholdningen min.

Det finnes mye dritt i verden, så la oss lage den bedre!

Åste Einn

Vil investere i kvinner

Men hun forbereder seg godt. Alltid! Det hjelper. Hun vet hvor og hva hun skal. Kanskje blir man sånn av å gründe. Målrettet. Uten tid til blindveier og runder rundt grøten. Skal det fungere, må det prioriteres. Spesielt når man har to små, en på tre år og en på ti måneder, hjemme. Åste synes gründertilværelsen er kjempegøy, men hun legger ikke skjul på at den også har vært og er krevende.

– Spesielt i de periodene hvor vi skal hente inn penger, noe som har vært vanskeligere enn vi har klart å estimere. Det har tatt lenger tid, krevd flere møter, vært en seigere prosess enn vi trodde det skulle være.

– Kan alle gründe, tror du?

– Alle skal ikke være gründere!

Åste er kontant. Denne tilværelsen er ikke for alle.

– Du må ha stahet, skylapper, perspektiv på lang og kort sikt, realisme og drømmer. Og du må ha tro på produktet eller tjenesten, og snakke overbevisende om den for å få inn penger, uten å la det skinne gjennom at du vet at du går tom om to uker. Og du må unngå å bli desperat i den situasjonen.

Men hvordan unngå å bli desperat, når kassen er tom som en ranet sparebøsse?

– Vær realistisk, se det i tide. Kanskje kutt på utgifter, prioriter de møtene der du kan få inn penger enda hardere. Du må huske hvorfor du er der. Det gjør jeg på internmøter også. Hva er det vi skal få ut av dette møtet? Jeg vil at alle møter skal ha et «outcome», hvis ikke gidder jeg ikke å være der.

Selv om Payr har vokst lynraskt, består av et team på 18 nå, og har planer om å doble innen årets utgang, finnes det ingen snarvei til å lykkes som gründer. På det punktet er Åste klinkende klar.

– Kunne du gründet igjen?

– Det kommer an på hvilken dag du spør meg.

Denne dagen er åpenbart en ja-dag.

–Ja, absolutt. Nå skal vi først gjøre masse jobb her, men hvis vi kommer ut av dette med en pott penger, er det to ting jeg skal gjøre: gründe et nytt selskap og investere i andre selskap med kvinnelige gründere.

Det er å anse som et løfte fra en av de mektigste damene innen fintech. Men da må andre investorer kjenne sin besøkelsestid. For:

– Da må jeg ha pengene først!