Fyrer du opp volumet mens du jobber? Lukker du deg inne i rytmer og klanger mens du hamrer løs på tastaturet? Har kontorlandskapet fått deg til å verdsette Spotify sitt uendelige univers av spillelister høyere enn din egen mor?

Eller er du blant dem som har fått høre at du må slå av musikken mens du jobber, og konsentrere deg? Følg med, følg med! Nå skal du nemlig få noen gode argumenter å slå i bordet med til alle musikkskeptikere.

Dopamin-maskin

– Musikk påvirker alle prosesser og aktiverer hele hjernen.

Uttalelsen kommer fra Geir Olve Skeie, overlege og nevrolog ved Haukeland universitetssykehus og professor II ved Griegakademiet i Bergen. Han har forsket mye på hvordan musikk påvirker vårt viktigste organ. Sånn ved siden av hjertet, i hvert fall. Mest utbytte får du om du spiller selv.

– Ingen annen aktivitet stimulerer og aktiviserer hjernen som å spille piano etter noter, røper Geir Olve, som er svært habil pianist selv.

Men også lytting gir godt utbytte. Ulik rytmisk musikk stimulerer for eksempel det motoriske systemet. Musikk kan også få fart på språkområdene og frontallappen, som tar valg og beslutninger.

– Alt aktiveres samtidig. Musikk slår på hjernen. Det er det som er spesielt. Musikk engasjerer følelsene, og har også en tendens til å bli assosiert med belønninger. Det lager dopamin i hjernen, det stoffet som belønner, og som gjør at vi har lyst til å gjøre noe igjen og igjen – på godt og vondt, forklarer nevrologen og musikkprofessoren.

Trening, trøkk og Mozart

Musikk kan i prinsippet fremkalle enhver følelse. Derfor er det ulike bruksområder. Eller, sagt på en annen måte: du kan bruke musikken på ulike måter. Hvilken musikk du hører på, har med andre ord noe å si. Til trening og aktiviteter som krever energi, bør du høre musikk som gir deg trøkk og gjør at du «kjører på».

Idrettsfolk bruker musikk for å øke utholdenheten. Det tar vekk litt av smerten og stimulerer til mer utholdenhet. Så hvis du skal løpe lenge, kan det være bra å bruke musikk. De som hører på musikk mens de driver med intervalltrening, kan trene mer intenst og lenger, forklarer Geir Olve.

Over tid kan det gjøre at IQ-en går litt opp, men du blir ikke Einstein over natta.

Geir Olve Skeie

Klassisk musikk, derimot, aktiverer en spesiell rytme i hjernen, som gjør den klar til aktivitet generelt.

– De som hører på Mozart scorer litt bedre på IQ-tester rett etterpå. Musikken gjør hjernen klar til dyst, sier eksperten vår.

– Så denne mye omtalte Mozart-effekten er faktisk reell?

– Det er nok ikke bare Mozart, også annen klassisk musikk. Det stimulerer hjernen til å bli mer klar for å løse en oppgave.

Den dårlige nyheten er…

– Effekten varer ikke evig. Den henger i en liten stund. Over tid kan det gjøre at IQ-en går litt opp, men du blir ikke Einstein over natta.

Sikrere og mer presis

Årsaken til musikkens eminente virkning, er at den stimulerer hukommelsen og konsentrasjonen. Derfor kan det også skjerpe læring hvis kunnskapspåfyllet akkompagneres av noen toner.

Det er gjort studier på kirurger som skal lære seg gastroskopi (undersøkelse av bl.a. spiserøret og magesekken, red.anm.)

– De som bruker bakgrunnsmusikk lærer fortere og blir sikrere og mer presise. Musikk har en evne til å stimulere til rytmiske, motoriske handlinger.

Så neste gang du trenger en gastroskopi, kan det jo være en idé å spørre legen om musikkinteressen…

Personligheten avgjør

Hadde verden vært enklere, kunne vi servert deg en spilleliste med hva du bør høre på for å løpe fortere, bli smartere og jobbe mer effektivt. Men så enkel er selvsagt ikke verden.

– Du må bruke musikken individtilpasset. Og bevisst med tanke på hva du vil oppnå og hvilke arbeidsoppgaver du skal utføre.

Musikkens virkning er avhengig av minst to faktorer: hvilken type personlighet vi har, og hva vi liker å høre på.

– Forskere har sett på personlighet og nytte av bakgrunnsmusikk. Introverte har høyt aktivitetsnivå i hjernen hele tiden. De kan bli forstyrret av musikk. Ekstroverte har et litt lavere basisnivå i hjernen hvis de ikke har stimuli rundt seg, forteller Geir Olve.

Selvvalgt er velvalgt

Til tross for individuelle forskjeller, har han likevel noen generelle råd om hvordan du skal plukke musikken. Første bud er at musikkvalget bør være hundre prosent ditt.

– Det bør være selvvalgt musikk, og noe du er vant med å høre. Ikke noe du hører for første gang. Da tar det mesteparten av oppmerksomheten.

Siden musikksmak er en personlig sak, er det vrient å finne bakgrunnsmusikk som virker godt på alle i et kontorlandskap. Derfor kan det være greit å ikke «prakke» din musikk på andre, uansett hvor bra du synes den er.

– Husk at hørsel er den eneste sansen du ikke kan slå av. Du kan ikke lukke den, som øynene. Hørselen er på dag og natt. For noen kan bakgrunnsmusikk være irriterende. Derfor er det lurt med høretelefoner. Da kan du velge selv om du går for stillhet eller musikk, anbefaler Geir Olve.

Husk at hørsel er den eneste sansen du ikke kan slå av. For noen kan bakgrunnsmusikk være irriterende.

Geir Olve Skeie

Når du har funnet musikk du liker, er det et par ting til som bør klaffe, ifølge vår ekspert. Musikken bør ikke være for engasjerende.

Det spørs jo selvsagt hvilket arbeid du gjør, om det krever konsentrasjon eller er rutinejobb. Hvis du skal løse tekniske oppgaver eller mattestykker, kan musikken ta oppmerksomheten. Og vokal kan ofte virke forstyrrende. I hvert fall hvis du jobber med språk.

De studiene som viser best resultater mellom jobb og lytting til musikk, peker i all hovedsak på instrumentalmusikk, ifølge Geir Olve Skeie. Musikken bør dessuten være strukturert og forutsigbar.

– Da kan hjernen konsentrere seg om andre ting.

Ulike «bruksområder»

Selv om Geir Olve ikke vil anbefale musikk til arbeidet, kan han komme med noen klare ikke-anbefalinger.

– Yrkessjåfører bør ikke høre på death metal!

Oppfordringen kommer med en liten latter, men er alvorlig ment.

– Det er veldig aggressiv musikk, og kan føre til at du blir aggressiv i trafikken.

I tillegg til å fremkalle alle slags følelser, kan nemlig musikk trigge oppførselen din – og potensielt tyngden du legger på gasspedalen.

Til sjåfører vil jeg kanskje heller anbefale Celine Dion eller tregere. Men det må ikke bli for trøttende heller, sier Geir Olve og ler.

– Hvis du må være rolig og avbalansert i jobben din, bør du nok heller ikke høre på death metal. Velg heller noe mer beroligende. Du kan bli litt krigersk av å høre på musikk. Før brukte vi jo for eksempel tromming, når vi gikk i krig. Musikk kan brukes som våpen og i tortur, så vi må være litt bevisste.

Men det kan selvsagt også brukes til å holde oppe motet, arbeidslysten og effektiviteten.

– I manuelt arbeid er det jo mange som synger i arbeidslag. Du blir mindre trøtt, mer utholdende og det blir lettere å koordinere oppgavene. For mer intellektuelle arbeidsoppgaver, kan musikken bidra til at du klarer å holde fokus lenger.

Trenger du påfyll i hverdagen? Sjekk vår kurskalender.

Italiensk, japansk og guilty pleasures

Så hva hører de finansansatte på? Vi har gjort en bitteliten undersøkelse.

– Når jeg jobber, hører jeg mye på klassisk piano. Japanske Yiruma er en favoritt og låten River Flows In You går ofte på repeat, sier Pernille Schønfeldt Borchgrevink, innholdsprodusent i DNB.

Yrkessjåfører bør ikke høre på death metal!

Geir Olve Skeie

– Ellers er det mye boyband-musikk fra nittitallet a la Blue og Westlife. Jobber jeg hjemmefra, står alltid Animal Planet på i bakgrunnen. Det er tydeligvis beroligende!

DNB-kollega, Aina Lemoen Lunde, er ivrig bruker av Spotify.

Jeg bruker musikk i jobben hele tiden og kuraterer kontinuerlig spillelister på Spotify. Forskjellige lister til ulike oppgaver: Guilty pleasures og pop/rock som Bebe Rexha, Halsey, Zaz og Iggy Azalea når jeg jobber kreativt.

Musikken gir energi og nye impulser – en forutsetning for å tenke nytt. Klassisk og jazz egner seg bra til konsentrasjon, til analytisk og strategisk tenking. Uten musikk hadde produktiviteten gått ned, sier Aina, som er merkevare- og markedsdirektør i DNB.

Fra eiendomsmeglerbransjen meldes det om høyt nivå av deling, og en ganske sær musikksjanger på spillelisten.

– Jeg lytter til klassisk mens jeg skriver annonser og salgsoppgaver. Gjerne på høyttaler, sånn at alle andre må høre på, sier Eren Karaca i Nordvik Bolig og flirer.

– Jeg er usikker på om kollegaene mine liker det, eller ikke. Nå går det i italiensk restaurantmusikk, som noen kaller det, jeg synes det er fint. Filmkomponisten Hans Zimmer virker også beroligende, sier eiendomsmegleren.

Geir Olve Skeie er mye på farten på jobb. Men når han har kontortid, er spillelistene varierte.

– Jeg hører mest på klassisk og jazz. Gjerne Mozart, Chopin eller noe annet jeg kjenner godt, sånn at jeg ikke blir sittende og lytte for mye på musikken. Noe som går i bakgrunnen. Men det kan være alt mulig.

Jeg lytter til klassisk mens jeg skriver annonser og salgsoppgaver. Gjerne på høyttaler, sånn at alle andre må høre på.

Eren Karaca, eiendomsmegler

Han anbefaler å gjøre som merkevare- og markedsdirektøren i DNB: lage egne lister på Spotify eller på andre strømmetjenester.

– Til slutt vil Spotify lage listene for deg, basert på hva du liker.

Men du: Ikke skru volumet for høyt, for ørene dine kan fremdeles bli susete, selv om hjernen blir skjerpet.

PS. Denne saken ble skrevet akkompagnert av nordisk jazz, servert av Hanna Paulsberg Concept og Magnus Broo. Hvorvidt det påvirket språket i artikkelen i noen retning, får være opp til leseren å vurdere.