Har du fått noen sånne e-poster? Det har folk i Frankrike, åpenbart. Så mange at en ny lov trådte i kraft i begynnelsen av 2017: «Retten til å logge av». Franskmenn har altså fått lovfestet retten til å slippe å være «på» hele tiden.

Loven innebærer at selskaper med mer enn femti ansatte må lage retningslinjer som definerer når ansatte ikke skal eller trenger å svare på e-poster.

Men hvordan står det egentlig til her hjemme? Er også våre skuldre i ferd med å få dype søkk av forventningspresset? Hva kan egentlig sjefen kreve av deg?

Advokatfullmektig i Finansforbundet, Marte Sogge Jensen, rydder opp i formalitetene for oss.

– Utgangspunktet er at arbeidstiden avgrenses i arbeidskontrakten. Vi har lønn ut fra avtalt arbeidstid. Blir du pålagt å svare eller det er underforstått, er alt utover avtalt arbeidstid enten fleksitid, overtid eller mer-tid, som skal avspaseres senere, fastslår hun.

Dette krever at vi er bevisste våre rettigheter, og registrerer overtiden. Og selvsagt finnes det – som alltid – unntak.

– Har du en såkalt «særlig uavhengig stilling», er du ikke omfattet av bestemmelsen om overtid, forklarer Marte.

En slik stillingsbeskrivelse forutsetter at «arbeidstakeren har et særlig ansvar eller kan treffe selvstendige avgjørelser i et større omfang. Lederstillingen må også innebære at arbeidstakeren vurderer og avgjør behovet for egen arbeidsinnsats, og selv kan kontrollere egen arbeidstid», ifølge Arbeidstilsynet.

Forventninger

Men de små, røde tegnene på telefonen – de som indikerer at du har mye ugjort – de tar ikke hensyn til om du har en «særlig uavhengig stilling» eller ikke. Det kan være stressende å se at de vokser i antall.

Blir du pålagt å svare eller det er underforstått, er alt utover avtalt arbeidstid enten fleksitid, overtid eller mer-tid, som skal avspaseres senere.

Marte Sogge Jensen

Og det tar jo bare noen sekunder, kanskje minutter å svare. Skal du virkelig registrere overtid for sånt? Ja, mener Marte, men du kan være litt lur.

– Bruk skjønn. Svarer du ti minutter her og ti minutter der, summerer du tiden før du registrerer. Klarer du ikke det, bør du vente til dagen etter med å svare, råder Marte.

Hun mener vi arbeidstakere må bli flinkere til selv å vurdere forventninger og hastegrad: hva  kan vente til i morgen, og hva er det helt nødvendig å svare på med én gang?

– Hvis du føler stadig press på å være tilgjengelig, må du si ifra til arbeidsgiver og få klargjort hvordan du skal føre jobbetiden. Avklar med leder hva som er prioritert og hva som ikke er det.

– Kan sjefen kreve at vi svarer?

– Det er ikke fritt frem å kreve at vi er tilgjengelige etter avtalt arbeidstid. Vilkårene for overtid må være oppfylt: altså at det er et særlig tidsavgrenset behov for at jobben blir gjort, og at det ikke kan gjøres innenfor rammene av avtalt arbeidstid, forklarer Marte, og legger til at det også finnes makstid for overtid.

God forhandlingsposisjon

Ferien din er ganske «hellig», og reguleres av ferieloven, men også her finnes det mulighet for å bli kalt tilbake på jobb.

– Hovedferien skal varsles senest to måneder før. Hvis arbeidsgiver i ettertid sier «nei, du får ikke ta ferien nå likevel», plikter den å innkalle til drøftingsmøte med arbeidstaker og tillitsvalgt. Du har da rett på å få erstattet utgiftene for ferien, forklarer Marte.

En ferieavlysning fordrer uansett uforutsette hendelser som arbeidsgiver ikke kunne vite om før ferien ble fastsatt – og at det ikke finnes muligheter for å få tak i stedfortreder. Skulle det oppstå en krisesituasjon som gjør at du må jobbe i ferien din, bør du stå på kravene for kompensasjon.

– Ferieloven regulerer ikke tilfeller der arbeidstaker blir bedt om å jobbe i ferien. Her må arbeidsgiver i tilfelle kunne påberope seg nødstilfelle, som da vil berettige arbeidstaker å kreve kompensasjon eller nye feriedager. Eventuelt begge deler. Her befinner du deg i tilfelle i en forhandlingssituasjon.

Trenger ingen ny lov

I Norge har vi ikke noe presserende behov for en tilsvarende lov som den Frankrike nå har innført, mener Marte Sogge Jensen. I stedet kan vi begynne med å påberope oss de rettighetene som allerede eksisterer.

– Arbeidsmiljøloven gir et godt rammeverk. Vi har rett til en normal arbeidsdag, og det er opp til bedriftene å legge inn ekstra regler, som for eksempel at det ikke skal sendes e-post etter kl. 18, understreker hun, men påpeker den enkeltes ansvar også her.

– Vi har selv et ansvar for å benytte oss av rettighetene. Det er enklere når flere står sammen. I Finansforbundet jobber vi for at arbeidstakere skal bevisstgjøre og benytte seg av rettighetene som finnes.

Derfor liker hun svært godt oppmerksomheten den franske loven har skapt rundt tema.

– Virkningene av den bør være de samme som av arbeidsmiljøloven: å unngå at arbeidstakere blir utbrent og slutter i jobben. Det er ikke bærekraftig, sier Marte.

Telefoner og e-poster utenfor arbeidstid, som ikke registreres, er til syvende og sist «skjult arbeid». Holder det ikke med lover og regler om arbeidstid, må det jobbes individuelt på hver arbeidsplass.

– Da må man jobbe med holdningene, for å unngå en sånn kultur på arbeidsplassen, oppfordrer Finansforbundets ekspert.

«Hei. Jeg vet du er på ferie, altså, men kunne du bare kjapt sett på dette?».

Har du fått noen sånne e-poster? Det har folk i Frankrike, åpenbart. Så mange at en ny lov trådte i kraft i begynnelsen av 2017: «Retten til å logge av». Franskmenn har altså fått lovfestet retten til å slippe å være «på» hele tiden.

Loven innebærer at selskaper med mer enn femti ansatte må lage retningslinjer som definerer når ansatte ikke skal eller trenger å svare på e-poster.

Men hvordan står det egentlig til her hjemme? Er også våre skuldre i ferd med å få dype søkk av forventningspresset? Hva kan egentlig sjefen kreve av deg?

Advokatfullmektig i Finansforbundet, Marte Sogge Jensen, rydder opp i formalitetene for oss.

– Utgangspunktet er at arbeidstiden avgrenses i arbeidskontrakten. Vi har lønn ut fra avtalt arbeidstid. Blir du pålagt å svare eller det er underforstått, er alt utover avtalt arbeidstid enten fleksitid, overtid eller mer-tid, som skal avspaseres senere, fastslår hun.

Dette krever at vi er bevisste våre rettigheter, og registrerer overtiden. Og selvsagt finnes det – som alltid – unntak.

– Har du en såkalt «særlig uavhengig stilling», er du ikke omfattet av bestemmelsen om overtid, forklarer Marte.

En slik stillingsbeskrivelse forutsetter at «arbeidstakeren har et særlig ansvar eller kan treffe selvstendige avgjørelser i et større omfang. Lederstillingen må også innebære at arbeidstakeren vurderer og avgjør behovet for egen arbeidsinnsats, og selv kan kontrollere egen arbeidstid», ifølge Arbeidstilsynet.

Forventninger

Men de små, røde tegnene på telefonen – de som indikerer at du har mye ugjort – de tar ikke hensyn til om du har en «særlig uavhengig stilling» eller ikke. Det kan være stressende å se at de vokser i antall.

Blir du pålagt å svare eller det er underforstått, er alt utover avtalt arbeidstid enten fleksitid, overtid eller mer-tid, som skal avspaseres senere.

Marte Sogge Jensen

Og det tar jo bare noen sekunder, kanskje minutter å svare. Skal du virkelig registrere overtid for sånt? Ja, mener Marte, men du kan være litt lur.

– Bruk skjønn. Svarer du ti minutter her og ti minutter der, summerer du tiden før du registrerer. Klarer du ikke det, bør du vente til dagen etter med å svare, råder Marte.

Hun mener vi arbeidstakere må bli flinkere til selv å vurdere forventninger og hastegrad: hva  kan vente til i morgen, og hva er det helt nødvendig å svare på med én gang?

– Hvis du føler stadig press på å være tilgjengelig, må du si ifra til arbeidsgiver og få klargjort hvordan du skal føre jobbetiden. Avklar med leder hva som er prioritert og hva som ikke er det.

– Kan sjefen kreve at vi svarer?

– Det er ikke fritt frem å kreve at vi er tilgjengelige etter avtalt arbeidstid. Vilkårene for overtid må være oppfylt: altså at det er et særlig tidsavgrenset behov for at jobben blir gjort, og at det ikke kan gjøres innenfor rammene av avtalt arbeidstid, forklarer Marte, og legger til at det også finnes makstid for overtid.

God forhandlingsposisjon

Ferien din er ganske «hellig», og reguleres av ferieloven, men også her finnes det mulighet for å bli kalt tilbake på jobb.

– Hovedferien skal varsles senest to måneder før. Hvis arbeidsgiver i ettertid sier «nei, du får ikke ta ferien nå likevel», plikter den å innkalle til drøftingsmøte med arbeidstaker og tillitsvalgt. Du har da rett på å få erstattet utgiftene for ferien, forklarer Marte.

En ferieavlysning fordrer uansett uforutsette hendelser som arbeidsgiver ikke kunne vite om før ferien ble fastsatt – og at det ikke finnes muligheter for å få tak i stedfortreder. Skulle det oppstå en krisesituasjon som gjør at du må jobbe i ferien din, bør du stå på kravene for kompensasjon.

– Ferieloven regulerer ikke tilfeller der arbeidstaker blir bedt om å jobbe i ferien. Her må arbeidsgiver i tilfelle kunne påberope seg nødstilfelle, som da vil berettige arbeidstaker å kreve kompensasjon eller nye feriedager. Eventuelt begge deler. Her befinner du deg i tilfelle i en forhandlingssituasjon.

Trenger ingen ny lov

I Norge har vi ikke noe presserende behov for en tilsvarende lov som den Frankrike nå har innført, mener Marte Sogge Jensen. I stedet kan vi begynne med å påberope oss de rettighetene som allerede eksisterer.

– Arbeidsmiljøloven gir et godt rammeverk. Vi har rett til en normal arbeidsdag, og det er opp til bedriftene å legge inn ekstra regler, som for eksempel at det ikke skal sendes e-post etter kl. 18, understreker hun, men påpeker den enkeltes ansvar også her.

– Vi har selv et ansvar for å benytte oss av rettighetene. Det er enklere når flere står sammen. I Finansforbundet jobber vi for at arbeidstakere skal bevisstgjøre og benytte seg av rettighetene som finnes.

Derfor liker hun svært godt oppmerksomheten den franske loven har skapt rundt tema.

– Virkningene av den bør være de samme som av arbeidsmiljøloven: å unngå at arbeidstakere blir utbrent og slutter i jobben. Det er ikke bærekraftig, sier Marte.

Telefoner og e-poster utenfor arbeidstid, som ikke registreres, er til syvende og sist «skjult arbeid». Holder det ikke med lover og regler om arbeidstid, må det jobbes individuelt på hver arbeidsplass.

– Da må man jobbe med holdningene, for å unngå en sånn kultur på arbeidsplassen, oppfordrer Finansforbundets ekspert.