Ansatterepresentasjon i bedriftens styre
Innflytelse og ansvar for å fatte beslutninger til beste for bedriften
Ansattrepresentasjon
Å ta på seg et styreverv er spennende. Det gir innflytelse og påvirkningsmuligheter på en annen måte enn du har som tillitsvalgt.
Du får kunnskap om bedriften, om strategi, økonomi og generelt styrearbeid. Dette kan komme godt med i din egen fremtidige karrièreutvikling. Med rollen følger også et stort ansvar, og din egen kompetanse og motivasjon for læring, blir viktig.
Styrets overordnede mål er å skape verdi for eierne. Ansattvalgte styremedlemmer har innflytelse og ansvar, på lik linje med de øvrige styremedlemmene, for å fatte beslutninger til beste for bedriften – i alle saker som fremmes i styret.
Engasjer deg bredt
Som ansattevalgt i bedriftens styre må du bygge tillit og anseelse ved å engasjere deg i alle sakene styret tar opp, ikke kun de som handler om ansatte og deres behov. Hvorfor er det klokt å stemme på deg? Finn og fremhev dine kompetanser.
Fordelen med tillitsvalgte som ansatterepresentanter
Finansforbundet ønsker at våre tillitsvalgte skal ha innflytelse. Det får man som ansattevalgt representant i bedriftens styre. Dessuten har du som tillitsvalgt, og særlig hovedtillitsvalgt, unik kompetanse og bakgrunn som kan komme til nytte som ansattes representant i styret.
Du kan kombinere det å være tillitsvalgt og ansattevalgt representant i styret, men vær bevisst på at det er to ulike roller.
Husk at:
- som tillitsvalgt har du god kjennskap til de ansattes situasjon og det indre liv i bedriften gjennom de samarbeidsorganene du er representant i. Selv om du har det samme ansvar som de øvrige styremedlemmene for å se det «totale bildet» for bedriften, er det en forventning om du skal bringe inn de ansattes perspektiv på en annen måte enn de øvrige styremedlemmene.
- en tillitsvalgt velges blant «anerkjente dyktige fast ansatte medarbeidere» (Finans Norge, HA §13 nr. 3). I dette ligger det at du har god standing i bedriften og blant de ansatte og er kompetent.
- som tillitsvalgt har du god kjennskap til det avtaleverket bedriften er omfattet av (Hovedavtale, Sentralavtale, bedriftsavtale og eventuelle særavtaler) og bidrar dermed til at styrets beslutninger er i tråd med gjeldende avtaler.
- Finansforbundet tilbyr medlemmer/tillitsvalgte som også er ansattevalgte, gratis styrekurs i regi av PWC.
Ofte stilte spørsmål
Ved flertallsvalg stemmer velgerne på enkeltstående kandidater. De som får flest stemmer vinner. Flertallsvalg innebærer at en majoritetsgruppe kan få samtlige styremedlemmer innvalgt, dersom hele gruppen systematisk stemmer på bestemte kandidater.
I virksomheter der Finansforbundet har en organisasjonsgrad på over 50 prosent vil man altså lykkes med å få inn Finansforbundets representanter, forutsatt at fagforeningsmedlemmene deltar i valget og stemmer på forbundets kandidater.
Alternativet til flertallsvalg er forholdstallsvalg. Når valget kreves gjennomført som forholdstallsvalg, stemmes det på lister med kandidater som ikke kan endres. Her vil mindre grupperinger ha større sjanse for å bli representert, da styrevervet fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått. Representasjonsforskriften inneholder detaljerte regler om hvordan den nærmere fordelingen av vervene skal skje.
I virksomheter der Finansforbundet representerer mer enn 50 prosent av de ansatte er forbundet trolig tjent med at valget foregår som flertallsvalg fremfor forholdstallsvalg. Ved flertallsvalg må øvrige kandidater oppnå flere stemmer enn Finansforbundets forslag, mens mindre grupperinger vil kunne få inn kandidater, til tross for at de ikke oppnår flertall av stemmene.
I finansforetaksforskriften (FOR-2016-12-09-1502) presiseres det at ansatte har krav på å være representert i Godtgjørelsesutvalget.
Som i øvrige foretak skal de ansattes representanter her velges direkte av og blant de ansatte. Valget kan skje enten som flertallsvalg eller som forholdstallsvalg.
il sparebankloven og forretningsbankloven var det utarbeidet en egen forskrift for valg av ansattes styrerepresentanter, jf. Forskrift om de ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer (FOR- 1977-12-23-9386).
Forskriften har detaljerte regler om hvordan selve valget skal gjennomføres. Finansforetaksloven inneholder en overgangsbestemmelse som medfører at denne forskriften formelt sett gjelder fortsatt. Inntil en oppdatert forskrift er på plass, kan reglene her derfor følges så langt de passer.
Fordi finansforetaksloven medfører endringer i måten finansforetak organiseres på, er det enkelte av reglene i Representasjonsforskriften for forretnings- og sparebanker som ikke lenger kan anvendes.
Reglene om hvordan representantskapet skal utpeke medlemmer til styret i forretningsbanker, kan eksempelvis ikke anvendes der representantskapet er nedlagt og ikke erstattet med en foretaksforsamling.
I slike tilfeller kan man se hen til den representasjonsforskriften som gjelder for ordinære aksje- og allmennaksjeselskap, jf. Forskrift om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmenaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (FOR-2014-06-20-850).
Selv om denne forskriften formelt sett ikke omfatter finansforetak, er det grunn til å tro at nye forskriftsregler vil ligge tett opp til reglene her.
Når styremedlemmet eller observatøren vedkommende er vara for har forfall trer varamedlemmet inn i representantens sted og får samme rettigheter og plikter som hhv. styremedlemmet eller observatøren.
Observatøren har møte- og talerett, men ingen stemmerett. Observatøren har antakelig heller ikke anledning til å få protokollført sine synspunkter. Observatøren skal innkalles på samme måte og motta de samme dokumenter som de øvrige medlemmene av styret.
Finansforetaksloven stiller krav til at begge kjønn skal være representert i styret. Kravet følger av finansforetaksloven § 8-4 (5) som henviser til allmennaksjeloven § 6-11 a. Denne bestemmelsen gjelder ikke finansforetak som er organisert som aksjeselskap.
Krav om kjønnsrepresentasjon gjelder også for ansattes representanter. Dersom det skal velges to eller flere ansattrepresentanter er regelen at begge kjønn skal være representert. Det samme gjelder for vararepresentantene. Unntak gjelder dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer.
Hvis dere er et finansforetak følger reglene for ansatterepresentasjon av finansforetaksloven § 8-4.
Hvor mange styrerepresentanter de ansatte har krav på, avhenger av størrelsen på virksomheten. Dersom foretaket har færre enn 15 ansatte, vil de ansatte ikke ha krav på styrerepresentasjon.
Hvis antall ansatte er mellom 15 og 50, kan de ansatte kreve at én styrerepresentant og én observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
Dersom antall ansatte overstiger 50 og virksomheten ikke har foretaksforsamling, kan de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med vara velges av og blant de ansatte.
I virksomheter med mer enn 200 ansatte kan det avtales at det skal etableres foretaksforsamling (se finansforetaksloven §8-15, første ledd). De ansatte har krav på å være representert i foretaksforsamlingen med en tredjedel.
Dersom en tredjedel av foretaksforsamlingen krever det, skal inntil en tredjedel og minst to av styrets medlemmer med vara, velges av blant de ansatte.
Regler for valg av ansatterepresentanter i selskaper som har foretaksforsamling står i finansforetaksloven § 8-15 som også viser til bestemmelser i allmennaksjeloven.
Lovverk og andre ressurser
I forskrift til finansforetaksloven (12.12.16) presiserer at de ansatte skal ha krav på å være representert i Godtgjørelsesutvalget. Det er bra og i tråd med det vi spilte inn i høringsrunden.
- Finansforetaksloven
- Aksjelovens bestemmelser om ansattes representasjon (representasjonsforskriften)
- Forskrift om de ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer.