Kompetanse – utvidet kundedialog og endret rolleforståelse

Økende etterspørsel, endrede kundeforventninger og nye reguleringer aktualiserer et betydelig kompetanseløft i finansnæringen. Det vil kreve en utvidet kundedialog og endret rolleforståelse for mange ansatte i finans.

Vi jobber for at du skal ha anledning til å tilegne seg bærekraftskompetanse, og få anledning til å bruke den i ditt arbeid.

For å lykkes med dette, må både arbeidsgiverne og arbeidstakere samarbeide om opplæring, ansvarsfordeling og rolleavklaring.

Hva må til?

Bærekraftkompetanse må inn i høyere utdanning

Både etterspørsel og fagtilbud av bærekraftskompetanse øker. Fremtredende utdanningsinstitusjoner innenfor økonomi og administrasjon som tilbyr kurs innenfor bærekraft og grønt opplever stor etterspørsel.

Mange studenter ved flere av disse skolene svarte i en enkel kartlegging at de vurderer utfordringene rundt klima, miljø og bærekraft som svært viktige. Men en betydelig andel var ikke fornøyd med fagplanen for disse temaene.

Av avgangsstudentene svarte over 40 % at de ikke følte seg klare til å ta kloke og riktige beslutninger om ansvarlige investeringer, klima, miljø og bærekraft i en fremtidig jobb.

Derfor mener vi at det er på tide å ta debatten om slike fag bør være obligatoriske i enkelte utdanninger. En slik satsing vil styrke fremtidens arbeidstakere og ledere i møtet med de globale utfordringene samfunnet står overfor. Vi tror at det er helt avgjørende å ha med seg et bærekraftperspektiv for å kunne gjøre en god jobb for både næringsliv og samfunn.

Les mer: 
Klimarisiko og bærekraft: Haster med kompetanseløft for studenter og ansatte (Energi og Klima)

Større satsning på grønn finansforskning

Vi kan lære av svenskene. Misum ble etablert i 2014 og er et kompetansesenter ved Stockholms Handelshögskola. Formålet er å styrke Sveriges konkurransekraft innenfor for bærekraftig finans og markeder gjennom forskning, kunnskap og løsninger.

Misum fungerer som en viktig plattform for mange aktører: akademiker, praktiker, bedrifter, organisasjoner, politiker og politikkutviklere.

En strategisk satsing på et lignende norsk kompetansesenter for bærekraft og grønn finans vil bidra til at disse temaene står mer sentralt i politikk, næringsliv, forskning og akademia her til lands.

Vi mener at myndighetene i sterkere grad må uttrykke vilje til å satse på finansnæringen som en viktig fremtidig næring og arbeidsplass. Og legge til rette for en finansnæring som skal bidra til en bærekraftig utvikling.

Dette må farge tiltak som stimulerer kompetanseutvikling og forskning på finans, bærekraft og grønn konkurransekraft.

Finanstilsynet og klimarisiko

Det finansielle systemet skal og må bidra for å få til en grønn omstilling. Men det er ikke enkelt, hverken for finansnæringen eller kundene.

Det er vanskelig, selv for myndigheter og fagmiljøer, å forestille seg hvordan klimarisiko vil kunne påvirke finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Det trengs nye tanker og flere virkemiddel for å øke endringstakten.

Vi har i flere år jobbet for at Finanstilsynet skal inkludere klimarisiko i sitt tilsyn, styrker arbeidet med bærekraftspørsmålene og hvordan tilsynet konstruktivt kan bidra til en bærekraftig utvikling.

Vi mener dette kan gjøres innenfor Finanstilsynets gjeldende mandat som er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Det skaper muligheter for en effektiv vridning av kapital mot grønne investeringer som er nødvendige for å nå klimamålene.

Derfor var det en liten seier da «klimarisiko» første gang ble nevnt i tildelingsbrevet for 2018 til Finanstilsynet. Vi ser frem til å følge arbeidet videre og fortsetter å jobbe for flere politiske virkemiddel som øker endringstakten i finansnæringen.

Vi trenger åpenhet og transparens

Mange av oss er ikke likegyldige til hvordan avkastning blir skapt. Bevisste valg som kombinerer penger og verdier, er noe av de mest kraftfulle ting enkeltpersoner kan gjøre. Det flytter kapital fra miljøskadelige bransjer inn i bærekraftige alternativer.

Kunder og investorer må derfor få informasjon om produktenes bærekraftprofil slik at de har anledning til å velge produkt på riktig grunnlag.

Å opprette en grønn finansportal kan bidra til mer transparens og gjøre det enklere å sammenligne grønne finansielle produkter. Dette vil også kunne bidra til å øke etterspørselen.

En rating på samfunnsansvarsrapportering vil gjøre rapporteringen mer relevant og pålitelig. Hvis myndighetene i tillegg vil stille krav til at virksomheters styre skal signere og stå til rette for at publiserte ikke-finansielle tall ikke inneholder vesentlige feil er det grunn til å tro at dette vil påvirke både kvalitet og omfang av rapporteringen.

Grønt lederskap er nødvendig

Mange virksomheter har gode styringsdokumenter knyttet til virksomhetens arbeid og holdning til bærekraft og samfunnsansvar.

Men langt fra alle har klart å gå fra ord til handling ved å integrere bærekraftsarbeidet i forretningsmodellene sine. Det påvirker følgelig ledelsens prioriteringer, måltall og i hvilken grad de ansatte opplever at samfunnsansvar og bærekraftsspørsmål er en del av deres arbeidshverdag.

Ikke minst så påvirker det hvorvidt kunden blir informert om hvordan personlig økonomi kan ha effekt på samfunnsutvikling og klimaendringer.

Virksomheter som lykkes kjennetegnes ofte av en engasjert toppleder som drivkraft for bærekraftsarbeidet.  Å tenke langsiktig, vurdere klimarisiko og se muligheter i en grønn omstilling er også viktig kompetanse å trekke inn i styrerommene.

Hvis ansatte i større skal bruker kundedialogen til å snakke om bærekraft og klimarisiko, forutsetter det at arbeidet er forankret på toppen og implementert i hele organisasjonen.

Det krever grønne beslutninger rundt styrebordene og ledere med kunnskap og engasjement rundt bærekraft. Vi mener at et grønt næringsliv trenger grønne beslutningstakere!

---