Kan du kreve at sjefen bytter ut den kjipe kjøkkenstolen når du er henvist til hjemmekontor? Hva hvis du er bekymret for smittevern på t-banen, kan du da insistere på å sitte hjemme? Hva med HMS i stua? Og datasikkerhet?

Hverdagen til Martin Langtvet ble snudd på hodet bare én uke etter at han begynte i ny jobb som utvikler i RiksTV. Som de aller fleste arbeidstakere i Norge, ble også de ansatte i RiksTV henvist til hjemmekontor den historiske dagen 12. mars.

– Jeg skjønte at dette ville ta tid, så jeg dumpet alt jeg trengte i bilen og kjørte hjem med PC, skjerm og alt annet utstyr jeg trengte for å jobbe, forteller Martin.

Overraskende positivt

– Heldigvis hadde jeg det meste på plass hjemme, som god stol og et bra skrivebord. Ganske kort tid etterpå tilbød RiksTV å sende resten av det jeg trengte med budbil, og jeg fikk lov til å bestille eventuelt annet utstyr, sier han.

– Dermed var jeg fullt operativ hjemme på rekordtid.

Martin sitter fortsatt på hjemmekontor. På grunn av smittefaren har RiksTV åpnet kontoret med redusert kapasitet. De som ønsker å jobbe på kontoret på Økern, må sette seg på en liste.

Erfaringen med å jobbe med team distribuert på hjemmekontorer, har vært overraskende positiv. Både produktiviteten og medarbeidertilfredsheten har økt til rekordnivå i RiksTV – til ledelsens store overraskelse. I likhet med mange andre store selskaper har ledelsen derfor besluttet å åpne for mer bruk av hjemmekontor – også i tiden som kommer etter korona-situasjonen.

– Jeg savner den mellommenneskelige biten, spesielt siden jeg ikke rakk å bli kjent med kollegene skikkelig før vi ble sendt hjem. Men RiksTV har vært veldig flinke til å arrangere sosiale ting innenfor de rammene av hva som har vært mulig, sier han. Som online fredagsøl, online bingo og til og med et online hjemmetreningsprogram.

Vi blir oppfordret til å ta planke-pauser via Slack

Martin Langtvet

Som medlem av Finansforbundet får du hjelp til alle arbeidsrelaterte spørsmål – store som små.

Hva kan du kreve?

Én ting er å rigge seg med laptopen på kjøkkenbenken for noen uker med kort unntakstilstand, men når ansatte blir henvist til permanent hjemmekontor, enten heltid eller deltid, dukker en rekke problemstillinger opp. Både praktiske og juridiske.

Advokat i Finansforbundet, Marte Sogge Jensen, har oversikt over ansattes og arbeidsgivers rettigheter og plikter i en situasjon med mer eller mindre varig hjemmekontor.

– Hva kan ansatte kreve av arbeidsgiver når de må jobbe hjemmefra?

– Arbeidsgiver plikter, på samme måte som i virksomhetens lokaler, å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Marte Sogge Jensen, advokat

– Dette innebærer å forebygge at den ansatte ikke utsettes for plager, skader eller sykdom, sier hun.

Rekkevidden av plikten må vurderes ut fra antatt varighet av ordningen. Finansforbundet oppfordrer begge parter til å utvise fleksibilitet og komme frem til gode avtaler.

– Ved midlertidig avtale om hjemmekontor, er det vanlig at arbeidstaker har med helt sentrale hjelpemidler hjem for å utføre arbeidsoppgavene på forsvarlig måte. Et eksempel er elektronisk utstyr, som enkelt kan flyttes. Det samme gjelder nødvendig ergonomisk utstyr for å forebygge skader, sier Marte, og utdyper:

– Arbeidstakere som har behov for særskilt tilrettelegging har gjerne spesialtilpasset utstyr stående på kontoret. Det kan være aktuelt med overføring av utstyret til arbeidstakers hjem. Hvorvidt hjemmekontor er en forsvarlig ordning når særskilt tilrettelegging er aktuelt, må likevel vurderes konkret, sier hun.

Hun minner om at de generelle rammene for arbeidsmiljø, som følger av arbeidsmiljøloven, også gjelder for ansatte på hjemmekontor.

Individuelle hensyn

– Kan ansatte pålegges å jobbe på hjemmekontor – helt eller delvis?

– I den samfunnskritiske unntakstilstanden Norge befant seg i ved utbruddet av covid-19, og etter anbefalinger fra helsemyndighetene, hadde nok de fleste arbeidsgivere saklig grunn til å pålegge midlertidig hjemmekontor. Hvor lenge pålegget om hjemmekontoret fortsatt vil være innenfor styringsretten, må vurderes i tråd med hvilke lokale råd som gjelder, forklarer Marte Sogge Jensen.

Arbeidsstedet er ansett å være av vesentlig betydning for arbeidsforholdet, og skal være regulert i ansettelseskontrakten. Dette er lovpålagt og følger av arbeidsmiljøloven § 14-6 (1) bokstav b. Arbeidsgiver kan som utgangspunkt ikke endre fast arbeidssted permanent uten at dette er avtalt med arbeidstaker, eller det foreligger saklig grunn til endringsoppsigelse.

– Når hjemmekontor ikke lenger kan anses som kortvarig eller tilfeldig, kreves inngåelse av egen avtale som regulerer hjemmekontor som et tillegg til ansettelseskontrakten. For tilfeller der arbeidsgiver beslutter å pålegge hjemmekontor som fast ordning, vil man fort bevege seg utenfor styringsretten, og en endringsoppsigelse vil da være aktuelt. Her gjelder samme regler som for ordinær oppsigelse.

– Kan ansatte kreve hjemmekontor, for eksempel hvis man er bekymret for smitterisiko på bussen?

– Med mindre rett til hjemmekontor er avtaleregulert, følger av personalhåndboken eller annet reglement, kan arbeidstaker som utgangspunkt ikke kreve hjemmekontor.

Den enkeltes helsesituasjon, kan også ha betydning. F.eks. om man er i risikogruppen for covid-19. Finansforbundet har fått inn saker fra sine medlemmer der arbeidsgiver krever at alle kommer tilbake på kontoret, uten at hensyn til enkeltes helseutfordringer er vurdert.

– Dersom ansatte i en risikogruppe er avhengige av kollektivtransport for å komme seg på jobb, er Finansforbundets klare oppfatning at arbeidsgiver plikter å tilrettelegge for hjemmekontor, eller finne andre løsninger inntil rådene fra FHI endres, understreker Marte Sogge Jensen.

Overtid er overtid

Dersom løsningen med hjemmekontor ikke er fast eller av varig karakter, og dermed faller utenfor forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem, gjelder arbeidstiden som følger av ansettelseskontrakten og arbeidsmiljøloven. Ved fast bruk av hjemmekontor, gjøres det en rekke unntak fra bestemmelsene om arbeidstid, fordi de ansatte i større grad skal kunne legge opp arbeidsdagen selv, og ha større frihet rundt når på dagen arbeidet skal utføres. Eventuell kjernetid må reguleres i avtalen.

– Det gjelder likevel en grense på 40 timer i uken, ved tariffavtale typisk 37,5 timer. Pålagt arbeid utover dette regnes som overtid.

Arbeidstiden, medregnet overtid, skal ikke overstige 48 timer i gjennomsnitt for en firemånedersperiode.

– Bestemmelsene om arbeidstid gjelder ikke ansatte i ledende eller særlig uavhengig stilling.

Noen ansatte må kanskje ta med seg sensitive personopplysninger, logge seg på systemer eller jobbe med hemmelige dokumenter. Hvilket ansvar påhviler den ansatte til å sikre dette?

– Arbeidsgivers instrukser og retningslinjer for behandling av personopplysninger gjelder like fullt på hjemmekontoret. Det betyr at alt som ikke behandles digitalt, må oppbevares utilgjengelig for andre medlemmer i husstanden – eller makuleres fortløpende, svarer Marte.

– Hva med IT-sikkerhet hjemme? Er det ansattes ansvar å sikre nettet sitt?

– Arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for at det benyttes trygge systemer og gode sikkerhetsrutiner. Rutinene og kommunikasjonsverktøy skal være kjent blant de ansatte, og tilstrekkelig opplæring forutsettes. De ansatte skal forholde seg til gjeldene sikkerhetsrutiner, sier Finansforbundets ekspert.

Nullstilte omsorgsdagene

Martin Langtvet i RiksTV anser seg som heldig. Han har god plass, gode forutsetninger til å sette opp et bra hjemmekontor og en arbeidsgiver som strekker seg langt for å skape så ideelle forhold som mulig. Arbeidstagere med barn, som bor i små boliger og som kanskje har samboere som også jobber hjemme, har en del flere utfordringer å ta hensyn til.

Som mange erfarte ved utbruddet av pandemien, var det utfordrende å jobbe hjemmefra og samtidig «drive» hjemmeskole- og barnehage. Derfor er det gjort tilpasninger i omsorgsdagene alle foreldre har rett på.

– Frem til 30. juni i år ble antall omsorgsdager etter doblet. Hvor mange omsorgsdager hver arbeidstaker har rett til, avhenger av samlivssituasjonen og antall barn. Fra 1. juli ble antall omsorgsdager nullstilt – og man begynte med blanke ark, forklarer Marte.

Inntil videre er systemet tilpasset for å komme fortvilte mødre og fedre i møte.

– Regjeringen har besluttet at man får ekstra omsorgsdager utover det som følger av loven – så lenge barnet må holdes hjemme. Arbeidsgiver trenger da bekreftelse fra skole eller barnehage ved stengning, eller lege dersom årsaken skyldes forhold ved barnet. Ordningen varer frem til 31. desember 2020, sier Finansforbundets advokatfullmektige, Marte Sogge Jensen.