Hva får du når du samler 300 småjenter for å kode en hel dag? Et svært høyt lydnivå og forhåpentligvis et solid utslag på teknologistudiene i Samordna opptak i 2030. 

Lyden stiger oppover til messaninen i tredje etasje på Deicmanske bibliotek. Mellom bokhyller og fortutlede gamle menn som leser dagens avis, leker 300 jenter i barneskolealder og 100 frivillige datadamer, med ipader og andre teknologiske duppeditter. Det er Girl Tech Fest på biblioteket og hovedsalen koker.

– Når jeg forklarer hvorfor det er viktig med flere kvinner i IT, pleier jeg å fortelle om den gangen jeg dro til Amsterdam på kurs med min favoritthacker Azeria, forteller Marit Tokle.

Marit er Senior Software Engineer ved Sopra Steria i Oslo, fullstack utvikler og rå på cybersikkerhet. Vi møter henne og kollega Kamilla Fredriksen i Postgirobygget i Oslo. Kamilla er også fullstack utvikler og trives i skjæringspunktet backend og frontend, med overblikk over teknologien de utvikler. Se ordliste til høyre om du ble litt forvirret av dette avsnittet.

Begge er IT-kvinner i et mannstungt miljø. Og en gang var altså Marit på kurs i Amsterdam.

– Azeria har en jentegruppe som kaller seg for Black Hoodies, og jeg var på kurs i utnyttelse av binærfiler i ARM-arkitektur. Jeg hadde aldri vært på et sted med så mange tekniske jenter, og ble så glad at jeg holdt på å begynne å grine, forteller Marit.

– Det å sitte og prate med folk som har samme interesse innenfor sikkerhet som meg, som er så like meg, det var en helt annen opplevelse enn å sitte og prate med kompisene mine. Jeg var mye mer komfortabel, det var morsommere og kulere, sikkert fordi vi er likere, legger hun til.

Kamilla nikker og sier:

– Guttene har lenge hatt et slikt miljø som du møtte i Amsterdam.

– Akkurat. Uansett hvor de går, finner de det som jeg fikk oppleve én gang etter at jeg hadde holdt på med IT i seks år. Det er litt sykt, bekrefter Marit.

Jentefest 101

Målet med Girl Tech Fest er at jenter skal få opp øynene for koding, tech og kanskje viktigst: de uendelige mulighetene IT gir. I Sverige har satsingen Tjejer kodar utdannet 250 kodere.

Med oss på messaninen har vi Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge. Hun har tatt turen innom Deichmanske for å ta inn den gode stemningen.

Hun forteller at IKT-Norge i fjor fikk et nytt og kanskje litt uvanlig medlem. De to måtte date litt først og bli kjent, ta noen runder innom vedtekter og styret for å se om matchen var god. Og det var den. Dermed ble historie skrevet da bankkonsernet DNB ASA ble opptatt som medlem i interesseorganisasjonen for IT. Daværende konsernsjef Rune Bjerke gikk ut i media og konstaterte at DNB ikke lenger er en bank, men et IT-selskap med banklisens.

Vi flytter ikke lenger penger, men data bits og bytes

Liv Freihow

– Vi flytter ikke lenger penger, men data bits og bytes, sier Liv. Siden 2015 har ODA, TENK, IKT Norge, Deichmanske Hovedbibliotek og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, vært med på å utvikle og arrangere Girl Tech Fest

– De første årene måtte vi rekruttere deltakere direkte fra skolene. Nå har vi venteliste, sier hun fornøyd.

Og det er veldig bra, for mens kvinner virkelig har kommet på banen når det kommer til økonomi, er det et kvantesprang igjen på IT-siden.

– Vi trenger virkelig en miks, påpeker Liv.

– For det er ikke lenger slik at teknologene sitter i en egen divisjon, nede i kjelleren. Da DNB for bare en uke siden lanserte sitt nye organisasjonskart, hadde IT gått fra en egen divisjon i banken, til å bli fordelt inn på person- og bedriftsmarked. Nå jobber de sømløst sammen med forretningsutviklere, kunderådgivere og de som skal drive frem de gode tjenestene ut til kundene, forteller direktøren.

Og hva betyr det?

– Jo, det betyr at kjønnsbalansen igjen er i ferd med å glippe for bankene. Teknologi er fremdeles et mannsdominert studievalg og yrkesvalg, og det er dramatisk for finansbransjen, som ønsker å opprettholde det mangfoldet de endelig har fått, forklarer hun.

Nettopp derfor er det viktig at 300 jenter akkurat nå sitter og koder sin egen skritteller i etasjen under.

– Egentlig vil vi at dette skal være Kid Tech Fest, men bransjen er fortsatt så dominert av gutter, og blir oppfattet som en guttegreie, at vi ser et behov for å gjøre en egen innsats for jentene. Vi må få de til å eie programmering og koding. De må gjøre teknologi på sin egen måte.

Homogene grupper som glemmer mensen

Tilbake i sofaen i Postgirobygget. Sopra Steria er igjen kåret til Norges beste arbeidsplass. Det kan Marit og Kamilla skrive under på, men de skulle likevel ønske at mangfoldet i teamene var større. I Marits team er to damer og 13 menn. I Kamillas team er tre damer og 17 menn.

– Hvis man er mange ulike personer i et team, klarer man å feile på mange forskjellige måter på én gang. Mens hvis man er en homogen gruppe, så feiler man på én måte, sammen. Derfor vil en mangfoldig gruppe kunne finne ut av ting raskere enn en homogen gruppe, påpeker Kamilla.

Et godt eksempel på det var da Apple i 2014 lanserte sin helseapp. Endelig kunne iPhone-folk telle skritt og etasjer, sjekke kroppstemperatur, alkoholinnhold i blodet, hjerterytme og søvnmønster. Allerede den gangen fikk de massiv kritikk for å ikke å ha menstruasjonssyklusen som en naturlig variabel innen helse. Halvparten av iPhone-brukerne er tross alt kvinner. Kritikken ble knyttet til at IT-miljøet er mannstungt og homogent. Det tok likevel Apple fem år før en oppdatering kom på plass, og i juni i år ble mensen en del av iPhones helseapp.

 

Lord Byrons datter var et datageni

Under studiene ved NTNU var Kamilla en av 16 jenter blant 100 gutter.

– Jeg tenkte ikke over at dette var et problem før jeg begynte på studiene. Hvorfor var det så få kvinner? Derfor engasjerte jeg meg i jenteprosjektet ADA på NTNU og jobber med det gjennom hele studietiden, sier Kamilla.

Har du ingen rollemodeller, er det vanskelig å selv se at du kan gå i de banene.

Kamilla Fredriksen

Prosjektet ADA jobber for at jenter skal oppleve trivsel og motivasjon gjennom hele utdanningen, og for at flere skal ta mastergrad innen informatikk, kybernetikk og robotikk, eletronisk systemdesign og innovasjon, datateknologi og kommunikasjonsteknologi – og matematikk selvfølgelig. Prosjektet har tatt navnet sitt etter Ada Byron, som skrev verdens første datainstruksjoner allerede i 1842-1843. Datteren av poeten Lord Byron.

Og pilene peker oppover, om enn noe slakt. Tall fra samordna opptak viser at 1643 studerer IT i dag, mot 623 kvinner studerte i 2015.

Litt for tilfeldig

Men hvorfor var det bare 16 kvinner blant 100 menn da Kamilla studerte på NTNU?

– Det er mangel på informasjon om hva studiet går ut på og hva man kan bruke det til videre. Man fokuserer fremdeles mer på de maskuline egenskapene når det kommer til yrke og å jobbe med IT og teknologi, sier Kamilla.

Hun var heldig som hadde en far og en bestefar som begge oppmuntret henne til å velge tekniske studier. Slik var det ikke for Marit.

– Det er morsomt å tenke på at jeg var en av de flinkeste i klassen på videregående, men det var ingen som sa til meg at dette var noe jeg burde gå videre med. Tenk at ingen gjorde det!

De to IT-ingeniørene utfyller hverandre. Begge fullstack. Den ene mer frontend, den andre mer backend.

– Har du ingen rollemodeller, er det vanskelig å selv se at du kan gå i de banene. Det er derfor rollemodeller er så viktige, sier Kamilla.