– Det er slutt på tiden der man kunne bygge gode bedrifter bare ved hjelp av økonomifolk. Du må også ha designere, sier Ole Andreas Alsos.

Vi gjør en liten tidsreise tilbake til midten av juni 2019. Til en litt sånn små-sløv sommerdag på Gløshaugen i Trondheim. Det er stille på universitetsområdet. Noen sitter dypt konsentrerte over siste eksamensinnspurt. Andre har allerede tatt ferie.

– Her utdanner vi fremtidens IT- og designfolk! Vi skaper analytiske designere. De får en unik kombinasjon av ferdigheter i skjæringspunktet mellom teknologi og design.

Ordene uttales med fynd, klem og selvsikkerhet. Avsender er Ole Andreas Alsos, instituttleder ved Institutt for design ved Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Ute skinner sola. Inne skinner Ole Andreas av stolthet over instituttet han åpenbart både jobber og brenner for. Vanligvis er han omgitt av studenter – som stadig imponerer ham. Men i dag er masterstudentene i design travelt opptatt på Dokkhuset på Solsiden, der de forbereder avgangsutstillingen sin.

Mer å velge i

De som utdannes her kan etter all sannsynlighet se frem til et arbeidsmarked hvor de blir mer og mer attraktive. Fremtiden for designstudentene på NTNU innebærer ikke bare flere arbeidsplasser, men også et større spekter å velge i nå enn tidligere.

– I starten var det veldig fokus på produkter, forklarer Ole Andreas.

Lyst på påfyll? Finansforbundet deler ut fire millioner i stipend hvert år.

– Så endret faget seg til å inkludere digitale produkter, såkalt interaksjonsdesign. Deretter kom tjenestedesign, det vil si utvikling av tjenester som helhet, der både digitalt design og produktdesign inngår. I tillegg ser vi en dreining mot strategisk design for å oppnå konkurransefordel. Man designer tjenester og forretninger.

Skal finansselskaper lykkes i konkurransen, må de ha gode produkter og tjenester som også er lette å bruke. For å få til det, må de ha en designer.

Ole Andreas Alsos

Finansbransjen er én av flere bransjer som har et økende behov for designere og de med IT-utdanning. De trengs både til å utarbeide gode tekniske løsninger og designe hele kundeopplevelsen. Dette understrekes blant annet gjennom samarbeidsavtalen DNB og NTNU inngikk for knappe to år siden.

«– Tidligere ansatte DNB flest økonomer, mens nå er 60 prosent av de vi ansetter teknologer. NTNU har det fremste teknologimiljøet i Norge, og DNB henter mer og mer av kompetansebehovet herfra», sa avtroppende konsernsjef i DNB, Rune Bjerke, til NTNUs magasin da DNB og NTNU inngikk et samarbeid i september 2017.

I avtalen er det satt av fem millioner kroner årlig i fem år. DNB og NTNU skal samarbeide om digitale forretningsmodeller i internasjonal bank- og finansvirksomhet, cyber security, studentsamarbeid, big data analytics og machine learning samt bærekraft.

Ole Andreas Alsos mener designere er nødvendige for at selskaper skal overleve.

– De er gode til å lytte og forstå brukerbehov, skaffe brukerinnsikt og lage gode konsepter og ideer basert på denne brukerinnsikten.

For finansbransjen er designeres innsikt alfa og omega.

– Skal finansselskaper lykkes i konkurransen, må de ha gode produkter og tjenester som også er lette å bruke. For å få til det, må de ha en designer.

Han ser at flere og flere designere havner i ledergrupper i store selskaper, som bruker design strategisk for å oppnå sine mål.

– De lykkes godt. Poenget er at det er slutt på tiden der man kunne bygge gode bedrifter bare ved hjelp av økonomifolk. Du må også ha designere, fastslår han.

Lekestue

Om noen få timer skal han sende masterstudentene sine videre ut i verden. Men først har han tid til en liten omvisning i lokalene hvor de har tilbragt mesteparten av tiden sin de siste årene. Ole Andreas går fra rom til rom, etasje til etasje, peker og forteller. Han beveger seg mellom 3D-printere, en automatisk svelemaskin (!) og stabel på stabel med materialer – alt til fri benyttelse for de kommende designerne.

I verkstedet sitter Hilmar Claes og lager bursdagsgave til kjæresten.

– Det er utrolig bra her. Jeg stortrives med å ha tilgang til eget verksted, sier han.

Til høsten gyver han løs på andre året, og er dermed ett skritt nærmere å bli sivilingeniør i industriell design.

– Det oppmuntres til egne prosjekter, og det lærer vi mye av, sier Hilmar, som er nesten alene i verkstedet i dag.

Vanligvis vrimler det av studenter her, både i klasserommene, fotostudioet og verkstedene, der alt de kan ønske seg av materialer, maskiner og annet utstyr – og kompetanse – står til deres disposisjon. Her koser de seg. Prøver ut. Bygger. Tester. Lærer. Instituttet er en lekestue, men med et svært seriøst formål.

Det oppmuntres til egne prosjekter, og det lærer vi mye av.

Hilmar Claes

Og til de som måtte tro det, så er det det ikke bare «forming» på timeplanen til designstudentene. Langt ifra. De har matte, fysikk, statistikk, design og estetikk. Blant annet.

– Det gjør studentene godt egnet til å løse komplekse problemstillinger i fremtiden, understreker instituttlederen.

Attraktivt studiested

NTNU merker pågangen godt. Ikke bare er det mange som ønsker å bli designere, men det er også pågang fra bedrifter som ønsker å bruke studentene til utvikling av produkter og tjenester.

Men for at de nyutdannede fra NTNU skal fortsette å være attraktive på arbeidsmarkedet, må også universitetet holde seg attraktivt for studentene, og stadig jobbe for å være et oppdatert og fremtidsrettet studiested.

– Vi holder oss oppdaterte på teknologi, involverer arbeidslivet tett i utviklingen av studieprogrammet, har et studieprogramråd med representanter fra arbeidslivet til å gi oss råd om hvordan vi bør utvikle oss, og vi gjennomfører periodiske evalueringer med en komité bestående av folk utenfra. Et kritisk blikk utenfra er viktig, sier Ole Andreas.

I tillegg har de relativt åpne læringsbeskrivelser innen de ulike emnene.

– Det gjør at vi kan tilpasse oss nye trender og bruke reelle caser fra kunder.

Det er lurt å ha en oppdatert CV. Les mer om det her.

Gjør verden bedre!

På Dokkhuset er det bare en drøy time til utstillingsåpning. Da kan hele verden – i hvert fall hele Trondheim – få se hva de nyutdannede masterstudentene har fått til. Sigve Lien kikker over arbeidet sitt. I det siste har han brukt all sin energi på å lage fotografier tilgjengelige for blinde.

– Norsk døvesenter ville ha en taktil versjon, og jeg fikk eksperimentere litt.

– Jeg har forsøkt å finne en løsning som både blinde og seende kan få glede av, i stedet for at det blir en slags krykke eller rullestolrampe.

Samtidig ville han at det skulle være enkelt å fremstille. Derfor er 3D-printer hovedverktøyet.

– Hva skal du gjøre nå, etter endt utdanning?

– Jeg vet ikke helt. Jeg har lyst til å jobbe innen formidling, gjerne innenfor museumsbransjen. Eller teater.

Kompisen, Herman Slyngstadli, trenger ikke lure mer på hva han skal gjøre. I Oslo venter splitter ny jobb i konsulentselskapet Bekk, som interaksjonsdesigner.

– I masteroppgaven har jeg jobbet med brukerinvolvering. Jeg har analysert hvordan arkitektene har jobbet i et prosjekt med kommunen, og laget et spill som eksempel. Arkitektene følte at beslutningstakerne ikke helt forsto tanken bak, og derfor valgte feil løsning. Derfor har jeg sett bredere på det, og hvordan man kan inkludere mer for å få et enda bedre resultat, forklarer han.

Klokken er blitt 13 denne junidagen, og utstillingen er åpen for publikum. Instituttleder Ole Andreas Alsos sender noen siste ord med på veien til sine ferdigklekkede designere:

«Gratulerer, alle sammen. Det studiet dere nå er ferdige med, er av de mest fremtidsrettede og ettertraktede som finnes. Nå skal dere bruke det dere har lært til å gjøre verden til et bedre sted.»