– Jeg har et minne fra da jeg var 10 år og lærte hva renter er. Jeg syntes det var for godt til å være sant at jeg kunne få penger for å la banken ta vare på pengene mine. Men jeg var sparsom allerede før det, og hadde alltid lørdagsgodteriet mitt i en skuff, slik at jeg alltid hadde noe når jeg fikk lyst på.

I dag sparer Lise Vermelid Kristoffersen, emballasjeutvikler i TINE, på et helt annet nivå. Hun har de siste årene bygd seg opp en solid buffer, takket være langvarig smart sparing og et nedbetalt boliglån. Av de 31 000 kronene hun har utbetalt i måneden, sparer hun nesten hele 25 000 kroner.

– Jeg sparer for å gi meg selv trygghet og muligheter. Har jeg en god sum penger, står jeg også godt rustet dersom det skulle skje noe uforutsett med meg eller noen i familien min. Da vil det være godt å ikke måtte tenke på økonomiske bekymringer i det hele. Jeg elsker bufferkonto. Det er så dyrt å ikke ha penger når du plutselig trenger dem! Avbetaling og forbrukslån er ting du unngår om du bygger opp bufferen først.

– Aner ikke hva pengene mine skal brukes til

Hvis Lise fortsetter å spare så mye som hun gjør nå, har hun nok oppspart til å kunne si opp jobben sin før hun fyller 40 år. Da kan hun leve resten av livet på avkastningen formuen hennes gir.

– Det er en ganske stilig tanke! Grunnen til at jeg sparer så mye som jeg gjør, er en konsekvens av livsstilen min. Jeg har et enkelt liv uten dyre hobbyer, og jeg setter pris på aktiviteter som ikke koster så mye, som å være sammen med familie og venner. Jeg aner ikke hva pengene mine skal brukes til, men det gir meg ro i sjela å sikre min økonomiske fremtid. Jeg er veldig trygghetssøkende, sier hun.

Lever akkurat det livet hun ønsker

Lise hadde nedbetalt boliglånet sitt før hun fylte 30 år, som gjør det mulig for henne i dag å spare så mye som hun gjør. Hun begynte å spare til hus allerede da hun var 15 år, og kjøpte sin første leilighet da hun var 21 år. Ni år, to kjøp og to salg senere, var hun gjeldfri. I tillegg har hun noen tusen ekstra i inntekter, og kjøper ikke ting som ikke gjør henne lykkelig.

– Sånn sett har jeg lagt lista ganske høy for hva jeg gidder å bruke penger på. Storforbruk er uheldig for klimaet, og jeg flyr så lite som mulig på grunn av klimaendringene. Vi spiser også generelt lite ute og reiser lite på ferie.

 

I en typisk travel småbarnsfase, rekker familien heller ikke å bruke så mye penger. Dagene går med til jobb, henting og levering, lage mat og å tilbringe tid sammen. Lise har ingen abonnementer, og er ikke opptatt av dingser eller shopping.

– Vi kjøper brukte klær og utstyr til sønnen vår, og det sparer vi mye på. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg ville gjort om jeg ikke sparte så mye. Jeg lever akkurat det livet jeg har lyst til å leve. I løpet av 2019 har jeg satt meg som mål å spare hele 350.000 kroner, sier hun.

 

Begrepet «fuck you money»

Under navnet og bloggen «Finansnerden», blogger en mann i 30-årene om sin ferd på vei til økonomisk frihet. Målet hans er å bli økonomisk uavhengig innen 12 år. «Oppdraget» startet fra og med april 2014.

Som han selv skriver, så vil han på godt norsk ha «fuck you money». Han definerer begrepet som «nok penger investert til å høflig kunne avslå eventuelle mindre fornuftige anmodninger fra sjefen, uten å måtte bekymre meg for de økonomiske konsekvensene av det å miste jobben». Innen april 2026, er målet at porteføljen hans har en markedsverdi på minst 4,1 millioner.

«Fuck you money», eller økonomisk uavhengighet, kan også handle om å ta en pause fra livet og gjøre noe annet i en periode.

– Det å være økonomisk uavhengig er forbundet med bedre velferd, mens økonomiske problemer kan gi psykiske problemer og søvnproblemer. Som økonomisk fri vil du ha større muligheter til å gripe muligheter når de byr seg, fordi du ikke har mange økonomiske forpliktelser som holder deg tilbake, forteller Ellen Katrine Nyhus, økonomiprofessor ved Universitet i Agder.

– En vaksine mot betalingsproblemer

Uansett om du ønsker å pensjonere deg tidlig, sikre deg økonomisk om jobben ryker, realisere en (kostbar) drøm eller bare liker tryggheten en solid buffer gir, bør alle ha litt i bakhånd – selv om man ikke går «all in» slik som Lise eller Finansnerden. En økonomisk buffer vil gjøre det lettere å ha kontroll over økonomien – selv om det skjer noe som fører til store uforutsette utgifter eller at inntekten blir lavere.

– Hendelser som arbeidsledighet eller sykdom, som fører til lavere inntekter, eller plutselige behov for å investere i nye eiendeler, som bil eller vaskemaskin, kan føre til store økonomiske problemer dersom du ikke har oppsparte midler. Da kan du bli tvunget til å ta opp dyre forbrukslån, og for noen kan det på sikt forverre situasjonen. En økonomisk buffer er en vaksine mot betalingsproblemer, og gjør livet lettere, forteller Ellen Katrine.

Men hvor stor bør en buffer være, om man tar utgangspunkt i at den skal være for uforutsette utgifter og situasjoner? Økonomiprofessoren mener det avhenger av hvor variable inntekter og utgifter man har. Er det store svingninger fra måned til måned, vil det være nødvendig med en større buffer enn ellers.

– Målet bør være 2-3 ganger månedlig inntekt, minst. Har du en solid buffer, kan du lettere benytte deg av gode tilbud, og unngå dyre forbrukslån. Forbrukslån har så høy rente, at hyppig bruk av slike lån vil gjøre at du må bruke mye penger på renteutgifter. Det er bedre og billigere å spare før du kjøper, enn å betale på dyre lån i etterkant, sier Ellen Katrine.

– Det er så godt å ha penger i bakhånd

I dag driver supersparer Lise bloggen «Pengesnakk» og en podcast med samme navn. Der deler hun gode tips og råd om penger, sparing og forbruk.

Hvorfor vil du oppfordre andre til å spare mer penger?

– Sparing har gitt meg mye, og jeg brenner virkelig for å formidle til flere hvor mye bedre man kan få det med kontroll på utgifter og en plan for sparing. Sparing kan føre til livsglede, som er hele tanken bak podcasten og bloggen min. Det er så godt å ha penger i bakhånd når man får en uventet utgift, eller plutselig får en drøm. Da er det gøy å ikke begynne på null, sier hun.