De skulle sittet med hodene i dyp konsentrasjon over oppgaver og bøker, avbrutt av kollokvier, kaffepauser og en og annen øl i solen med medstudenter og venner. De skulle klemt og jublet etter aller siste eksamen og feiret høylytt i parker og på utesteder, og kanskje reist et sted med venner før voksenlivet – jobblivet – går i gang.

I stedet sitter avgangsstudentene alene med innspurten. Kaffepausene er på eget kjøkken, undervisningen er digital og siste eksamen etter årevis med skolegang, avsluttes med å lukke laptop-en. Når de kan feire, er helt i det blå.

Samarbeidsvillige skoler

Maren Alne hadde gledet seg til å avslutte masteren i finans fra Norges handelshøyskole med et vårsemester i Riga. Fem år med harde studier skulle toppes med utenlandsoppholdet på University of Latvia. Da hun dro hjem, var det fremdeles snø i gatene.

– Det var overraskende og synd at utvekslingsoppholdet ble avbrutt på den måten, men jeg er veldig glad for at NHH og skolen i Riga var så samarbeidsvillige og fleksible. Det gjorde alt litt enklere, sier Maren.

Hun føler seg heldig – tross alt. Riga er ikke langt fra Norge, og hjemreisen gikk uten problemer.

– En av fordelene med å reise til Europa på utveksling, er at det ikke er vanskelig å få fly hjem. Jeg reiste et par dager før Latvia stengte alle flyplasser. Flybillettene var ikke så svindyre som for de som studerte lenger unna, og jeg trøstet meg med at jeg kunne reise ned igjen hvis grensene åpnet.

18. juni skulle være siste eksamensdag. Det er den fremdeles. Alle forelesninger og seminarer går som planlagt –digitalt. Innspurten foregår hjemme hos familien i Kongsberg.

– Jeg må minne meg selv om tidsforskjellen, selv om den bare er en time, sier Maren og ler.

– Foreleserne i Riga har vært veldig tilpasningsdyktige. De er flinke til å følge opp og viser forståelse for situasjonen, både med tanke på vurderinger og eksamensformat.

Stusslig avslutning

Maren innrømmer likevel at det svir å avslutte på denne måten.

– Det er fem år på skole – fem tidvis harde år – som blir avsluttet på en litt kjip måte.

«Graduation ceremony» er avlyst. Det samme er ferieturen hun og venninnene skulle dra på for å feire at de var ferdige med utdanningen sin.

Det er fem år på skole – fem tidvis harde år – som blir avsluttet på en litt kjip måte.

Maren Alne, NHH-student

– Det er skikkelig stusslig, rett og slett. Det siste semesteret skulle være gøy og spennende, og vi skulle reise og gjøre alle disse kule tingene. I stedet fortsetter vi å leve med usikkerheten. Det er det som er verst, synes Maren.

Enn så lenge trøster den ferske siviløkonomen seg med fine turmuligheter rundt Kongsberg og samvær med familien, og gleder seg til å begynne i jobben som venter på henne i Knowit Insight i Oslo.

– Har koronakrisen fått deg til å tenke annerledes om hvor og hvordan du vil jobbe?

– Ikke egentlig. Det er litt tidlig å si, men det er tydelig at realøkonomien blir preget av det som skjer nå. Når arbeidsmarkedet henter seg inn og mange selskaper skal stables på beina igjen, tror jeg det vil ligge mange spennende muligheter der. Vi ser jo virkelig verdien av digitale muligheter og automatisering nå.

Sistemann ut, førstemann inn

I Trondheim er Olav Engelstad tilbake på verkstedet på designlinjen på NTNU. Helt alene.

– Om det er en ensom skoleinnspurt? Hahaha.

Olav ler høyt. Galgenhumor er greit å ha nå.

– Ja, det blir jo ikke det samme. Jeg har hele opplegget her for meg selv. De har åpnet for min del. Det er helt rått! Men det er en rar følelse å være her helt for meg selv, og vite at hele landet er i krise.

Da landet stengte 12. mars, var han sistemann ut av det samme verkstedet.

– Det gikk veldig fort da NTNU stengte tilgangen. Jeg rasket sammen den siste prototypen jeg jobbet med, forteller han.

I masteroppgaven i industridesign samarbeider han med treindustrien i Trøndelag for å lage løsninger for å bruke avkapp til andre produkter.

– Det kan brukes i andre industrier også. Noens kast er andres levebrød. Det handler i all hovedsak om sirkulærøkonomi, forklarer han.

Samarbeidet med bedriftene er tett. Derfor var det ikke bare selve masteroppgaven som stresset Olav da alt stengte.

– Det er kjedelig å skuffe bedriftene!

Nødløsningen styrket oppgaven

Løsningen ble prototyping i VR – virtual reality – og en markedsundersøkelse.

– Jeg måtte fordype meg i den teoretiske biten i stedet. Nå har jeg muligheten til å komme tilbake på verkstedet, noe som er helt nydelig, for markedsundersøkelsen styrket faktisk neste steg av prototypefasen.

Det så mørkt ut da det skjedde. Jeg tenkte «shit, nå går alt i vasken».

Olav Engelstad, NTNU-student

– Er du fremdeles i rute med masteren din?

– Ja, overraskende nok. Når sånt skjer må man omstille seg. Alt handler om det: hvor fleksible vi er til å endre kurs. Er man endringsdyktig, kan det komme noe godt ut av det. Jeg føler meg faktisk bedre i rute. Selv om én prosess ble satt på vent, kunne jeg hente ut informasjon som styrker den fasen jeg er i nå.

Planen etter endte studier er å jobbe med system- og strategidesign, og bidra til en mer miljøvennlig tilnærming. Om det blir for lenge til selskaper igjen ansetter, starter han for seg selv. Men NTNU-studenten innrømmer at han ikke har sett like lyst på saken hele tiden.

– Det så mørkt ut da det skjedde. Jeg tenkte «shit, nå går alt i vasken».

– Har du vært bekymret for ikke å få fullført studiene?

– Jeg smakte litt på det. Tenkte at jeg fikk finpusse det jeg hadde og levere det. Jeg ville alltids ha fullført, men kanskje med et resultat jeg ikke var fornøyd med.

Selv om Olav får et helt verksted for seg selv til masterinnspurten, skulle han helst sett at det var fullt av medstudenter på NTNU for tiden, til den vanlige morgenkaffen, akkompagnert av vafler og kreative samtaler.

– Det er jo en veldig sosial og kreativ studieretning. Vi løser problemer sammen. Nå møter vi ikke folk i like stor grad, og må passe på hele tiden.

– Det er rett og slett lite menneskelig å være i koronakrise, konkluderer Olav.