Last ned (PDF):

Hovedavtalen inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold.

§ 1 Partsforhold – omfang

Denne Hovedavtale er første del av alle tariffavtaler som er, eller blir
opprettet mellom Finans Norge og Finansforbundet (hovedtariffpartene). Hovedavtalen er også første del av den enkelte bedriftsavtale, jfr. § 7.

§ 2 Virkeområde

Denne Hovedavtale skal sammen med reglene i Arbeidstvistloven danne grunnlag og gi regler for forhandlinger om opprettelse av tariffavtaler. Den inneholder dessuten bestemmelser om forholdet mellom partene, tillitsvalgtes rettigheter og plikter, og danner grunnlaget for samarbeidet i den enkelte bedrift.

§ 3 Varighet

Denne Hovedavtale, som trer i kraft 1. januar 2020, gjelder til 31. desember 2023 og videre 2 år ad gangen, dersom ikke en av partene skriftlig sier den opp med 6 – seks – måneders varsel. Den oppsagte Hovedavtale gjelder inntil ny Hovedavtale er vedtatt av partene. Dersom en av partene krever det, skal det føres forhandlinger om endringer to år etter denne Hovedavtales ikrafttredelse.

§ 4 Avtalestrukturen i finansnæringen

Avtalestrukturen i finansnæringen består av følgende deler:

• Hovedavtale, jfr. § 5
• Sentralavtale, jfr. § 6
• Bedriftsavtale, jfr. § 7
• Eventuelle særavtaler – lokale avtaler som ikke inngår i bedriftsavtalen, jfr. § 8

Finans Norge og Finansforbundet kan ved enighet og etter søknad gi dispensasjon fra denne avtalestruktur.

§ 5 Hovedavtalen

1. Det er ikke anledning til å benytte kampmidler i forbindelse med ordinær oppsigelse av og forhandlinger om endringer i Hovedavtalen.
   
   
2. Dette er dog ikke til hinder for at det – etter at Hovedavtalen er sagt opp og forhandlinger ikke har ført frem – kan fremmes krav om endringer i Hovedavtalen i tilknytning til etterfølgende ordinære tarifforhandlinger. Som følge herav vil slike krav da bli å behandle etter de regler som gjelder for ordinære tariffkrav. Slike krav om endringer kan også fremmes i tilknytning til eventuelle lønnsoppgjør mellom de ordinære tarifforhandlinger dersom partene blir enige om det.

§ 6 Sentralavtalen

1. Sentralavtalen inneholder regler om kollektive lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i Finans Norges medlemsbedrifter. Sentralavtalens regler må sees i sammenheng med de regler om lønnsog arbeidsvilkår som fremgår av den enkelte bedriftsavtale, jfr. § 7.
   
   
2. Arbeidsstans eller annen arbeidskamp må ikke finne sted så lenge Sentralavtalen varer, og inntil eventuell mekling har vært gjennomført i medhold av arbeidstvistlovens kapittel 3. Sentralavtalens regler gjelder inntil ny avtale er etablert mellom hovedtariffpartene, og for øvrig i samsvar med regelen i arbeidstvistlovens § 8, 2. og 3. ledd.
   
   
3. Finans Norge og Finansforbundet vil ved revisjon av Sentralavtalen etter at de frivillige forhandlingene ikke har ført frem, godta som gyldig plassoppsigelse for arbeidstakerne et varsel utvekslet mellom Finans Norge og Finansforbundet. Den gjensidige oppsigelsesfristen er én måned, med mindre tariffpartene blir enige om en kortere oppsigelsesfrist.
   
   Plassoppsigelsen skal i form og innhold være i samsvar med arbeidstvistlovens § 16.
   
   Varsel om plassfratredelse (plassoppsigelsens endelige omfang) skal gis med minst 14 dagers frist. Varsel om utvidelse av konflikten skal hver av partene også gis med minst 14 dagers frist.
   
   Samtidig med at det gis et varsel om plassfratredelse, skal en nærmere navneliste over de arbeidstakere som det er aktuelt å ta ut i arbeidskamp presenteres den enkelte bedrift/Finansforbundets lokale ledd.

§ 7 Bedriftsavtalen

1. Det skal inngås en skriftlig bedriftsavtale i alle Finans Norges medlemsbedrifter. I bedriftsavtalen fastsettes lønns- og arbeidsvilkår som ikke er regulert i Sentralavtalen. Ved direkte motstrid mellom bedriftsavtalens og Sentralavtalens regler, vil sistnevnte regler gå foran.  Bedriftsavtalen skal inneholde regler om de punkter som er listet opp nedenfor i nr. 4. De punkter som er listet opp i nr. 5 behøver bedriftsavtalen ikke inneholde regler om, men dersom det er fremmet krav innen disse punkter er begge parter forpliktet til å drive reelle forhandlinger også om disse.
   
2. Den enkelte bedriftsavtale skal ha en varighet på 2 år, og en oppsigelsesfrist på 3 måneder, med mindre annet avtales mellom bedriftsavtalens parter. Dersom bedriftsavtalen ikke skriftlig sies opp innen fastsatt oppsigelsesfrist, gjelder den videre for 1 – ett – år ad gangen.
   
3. Bedriftsavtalen skal inngås mellom øverste ledelse/representanter for arbeidsgiveren, og de tillitsvalgte i bedriften.
   
4. Den enkelte bedriftsavtale skal inneholde regler om:
   
   a. Omfangsbestemmelse i henhold til Sentralavtalens § 1
   b. Avgrensing av Sentralavtalen, jfr. Sentralavtalens § 2.
   c. Bedriftens arbeidstidssystem, jfr. Sentralavtalens felleserklæring samt § 3.
   d. Bedriftens eventuelle regler om natt-, søn- og helgedagsarbeid, jfr. Sentralavtalens § 4.
   e. Bedriftens lønnssystem, jfr. Sentralavtalens felleserklæring i kapittel 3 om lønn.
   f. Praktisering av reglene om fungeringstillegg, jfr. Sentralavtalens § 10.
   g. Praktisering av reglene om overtid i forbindelse med opplærings- og informasjonstiltak, jfr. Sentralavtalens § 11 nr. 7.
   h. Hvilke beslutningsområder/-nivåer det skal velges tillitsvalgte på, jfr. Hovedavtalens § 13 A nr. 2.
   i. Retningslinjer om eksamensfri samt lesefri for heltidsansatte, jfr. Sentralavtalens § 18 nr. 1 b) og nr. 3.
   j. Bruken av eventuelle systemer for innhenting av arbeidsmengdestatistikk/ volumstatistikk, jfr. Hovedavtalens § 34 nr. 3.
   k. Omfang og gjennomføring av tillitsvalgtes rett til fri og avlastning fra det daglige arbeid, jfr. Hovedavtalens § 13 A, nr. 7 a).
   
   I tillegg til eller i stedet for bestemmelser i bedriftsavtalen kan det inngås særavtaler om temaene opplistet ovenfor og andre temaer (se § 8).
   
5. Den enkelte bedriftsavtale kan inneholde regler om:
   
   a. Eventuelle regler om tariffavtalenes anvendelse for datterbedrift.
   b. Eventuelle avvik fra reglene om normalkompensasjon, jfr. Sentralavtalens § 5 nr. 8.
   c. Eventuell tidskompensasjon, jfr. Sentralavtalens § 5 nr. 12.
   d. Eventuelle avvikende ordninger om automatisk opprykk i forbindelse med lønnsansiennitet, jfr. Sentralavtalens § 9 nr. 2.
   e. Eventuelle andre ordninger for behandling av ansettelser enn etablering av ansettelsesutvalg, jfr. Hovedavtalens § 14.
   f. Eventuelt praktisk gjennomføring av annen ordning enn samarbeidsutvalg, jfr. Hovedavtalens § 15 A nr. 1.
   g. Eventuell avvikende varighetsperiode for bedriftsavtalen, jfr. Hovedavtalens § 7 nr. 2.
   h. Eventuelle avvikende regler om antall tillitsvalgte i bedriften, jfr. § 13.
   i. Eventuelle kontaktvalgtes oppgaver, jfr. § 13 A nr. 16.
   j. Andre forhold, på betingelse av at de var regulert i en gjeldende særavtale, jfr. § 8 nr. 1, 2. punktum.
   
   I tillegg til eller i stedet for bestemmelser i bedriftsavtalen kan det inngås særavtaler om temaene opplistet ovenfor og andre temaer (se § 8).
   
6. I forsikringsselskap som pr. 1.1.2002 har lønns-/tariffavtale direkte med Finansforbundet, gjeldende for assurandører, skal det etableres en egen bedriftsavtale for denne gruppen. Slik avtale kan inneholde regler om fast og variabel lønn, kostnadsgodtgjørelser, arbeidsområde og trafikkregler, foruten varighet og oppsigelse. Andre arbeidsvilkår reguleres av bedriftsavtalen for de øvrige ansatte samt av Sentralavtalen og Hovedavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet.
   
   Slik bedriftsavtale for assurandører skal i relasjon til §§ 10 og 11 behandles som en egen bedriftsavtale.
   
7. Det er ikke anledning til å benytte kampmidler i forbindelse med oppsigelse av, og forhandlinger om, endringer i bedriftsavtalen. Dersom bedriftsavtalens parter gjennom forhandlinger om etablering av, eller endringer i bedriftsavtalen ikke finner frem til en samlet avtaleløsning, legges saken frem for en tvistenemnd til avgjørelse. Tvistenemndas sammensetning og mandat fremgår av § 11. Før tvistenemnda trer i funksjon, skal prosedyre om tvisters behandling i § 10 nr. 1 følges.
   
8. Når den tidligere bedriftsavtalen er utløpt, og inntil eventuell nemndbehandling er avsluttet, gjelder reglene i den tidligere bedriftsavtalen.
   

§ 8 Særavtaler

1. I den enkelte bedrift kan det ved enighet mellom ledelse og tillitsvalgte opprettes skriftlige særavtaler som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Regler i særavtale kan senere inntas i bedriftsavtalen dersom partene er enige om det. Eventuell uenighet om hvorvidt regler i særavtale skal inntas i bedriftsavtalen, kan ikke bringes inn for tvistenemndsbehandling.
   
   Særavtaler binder de lokale parter inntil særavtalene ved skriftlig oppsigelse er brakt til opphør. En eventuell særavtale vedrørende § 7 nr. 4 h) og/eller k) kan imidlertid ikke opphøre på denne måte, men skal dersom prosedyren nedenfor i nr. 3 ikke har ført til enighet, anses som en del av bedriftsavtalen.
   
2. Særavtale som er i strid med sentrale og lokale tariffavtaler er ugyldig.
   
3. Dersom særavtalen ikke inneholder bestemmelser om varighet/løpetid, kan den når som helst skriftlig sies opp med minst 3 måneders varsel. Det forutsettes at partene i særavtalen har ført forhandlinger før avtalen utløper. Oppsigelse kan likevel finne sted dersom forhandlinger er krevd, men ikke kommet i stand innen 14 dager etter at forhandlingene ble krevd.
   
4. Ved uenighet om tolkningen av særavtaler gjelder reglene i § 10 nr. 3.

§ 9 Organisasjonsretten

Hovedtariffpartene anerkjenner gjensidig arbeidsgivers og arbeidstakernes frie foreningsrett.

§ 10 Tvistebehandling

1. Dersom bedriftsavtalens parter, gjennom forhandlinger om etablering av, eller endringer i bedriftsavtalen, ikke finner frem til en samlet avtaleløsning, skal representanter for hovedtariffpartene tilkalles med sikte på å bidra til en mulig løsning av tvisten. Protokoll om tvistesaken oversendes hovedtariffpartene på forhånd og senest en uke før møte om saken skal holdes. Ved fortsatt uenighet kommer reglene i § 7 nr. 7 til anvendelse.
   
2. Dersom det i den enkelte bedrift oppstår tvist om tolkningen av bestemmelser i Hovedavtalen eller Sentralavtalen, skal det settes opp protokoll før saken oversendes hovedtariffpartene. Dersom disse ikke blir enige om en løsning på tolkningstvisten, avgjøres saken av Arbeidsretten.
   
3. Dersom det i den enkelte bedrift oppstår tvist om tolkningen av bestemmelser i bedriftsavtalen/bedriftens særavtaler, skal representanter for hovedtariffpartene tilkalles med sikte på å bidra til en mulig løsning. Protokoll om tolkningstvisten oversendes hovedtariffpartene på forhånd og senest en uke før møte om saken skal holdes. Hovedtariffpartene skal i størst mulig utstrekning samarbeide om å løse fortolkningssaker de har mottatt. Dersom tolkningstvisten ikke løses i henhold til disse regler, kan hovedtariffpartene bringe saken inn for Arbeidsretten til avgjørelse.
   
4. Forhandlingsmøte etter nr. 2 og 3, skal avholdes senest 14 dager etter at en av partene har fremsatt krav om det.
   
5. De sentrale parter kan gjennomføre et avklaringsmøte i bedriften før uenighet formaliseres i protokoll iht. denne bestemmelse nr. 1-3.

§ 11 Tvistenemnd

1. Slik tvistenemnd som omtalt i § 7 nr. 7, skal bestå av en representant fra hver av de parter som har inngått bedriftsavtalen, en representant fra h.h.v. Finans Norge og Finansforbundet, samt ett nøytralt medlem som oppnevnes av bedriftsavtalens parter. Dersom det ikke blir enighet om det nøytrale medlemmet, oppnevnes dette av Riksmekleren.
   
2. Tvistenemnden fastsetter selv sine regler for saksbehandling. Som hovedr egel skal det avholdes et møte hvor partene redegjør for sine synspunkter.
   
   Tvistenemnden skal treffe sin avgjørelse uten unødig opphold.
   Tvistenemndens avgjørelse er å betrakte som en tariffavtale.
   

§ 12 Forholdet mellom organisasjonene

1. Tillitsvalgte i bedriften kan få råd og opplysninger fra Finansforbundet til bruk i deres arbeid i den enkelte bedrift.
   
   Finansforbundets geografiske ledd har ikke anledning til å kreve økonomiske fordeler for ansatte i de enkelte bedrifter.
   
2. Det er ikke adgang for Finans Norge eller Finansforbundet til å ta opp spørsmål knyttet til lønns- og arbeidsforhold med den annen organisasjons medlemmer uten i forståelse med denne organisasjon.
   
3. Dersom representanter for Finansforbundet ønsker adgang til en av Finans Norges medlemsbedrifter for å ivareta tariffmessige gjøremål etter nr. 1, skal det på forhånd meldes fra til bedriftens ledelse. Dette endrer ikke bestemmelsen i nr. 2 foran.

Felleserklæring

Finans Norge og Finansforbundet har i dette kapittel utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene til rette for godt samarbeid og samhørighet mellom bedriften og de ansatte. Partene vil spesielt understreke betydningen av at de ansatte gjennom sine tillitsvalgte sikres medinnflytelse i saker som angår arbeidstakernes sysselsetting og arbeidsforhold.

I denne sammenheng nevnes at det ved planlegging av nye, eller utvikling av eksisterende informasjonsteknologi (IT)-systemer, skal legges til grunn en helhetsvurdering som innebærer at organisering, sysselsetting, informasjon og arbeidsmiljø gis en vurdering på linje med funksjonalitet og økonomi.

Partene er videre enige om at det sentralt og lokalt må arbeides for å tilrettelegge forholdene for mangfold i næringen og i den enkelte bedrift. Partene er enige om at mangfold bidrar til innovasjon og verdiskaping.

Gjennom medinnflytelse og samarbeid skal de ansatte med sin erfaring og innsikt være med på å sikre trygge og gode arbeidsplasser i bedriften, der de ansatte også gis muligheter for egenutvikling. I denne forbindelse er det viktig at ledelse og de tillitsvalgte legger forholdene til rette for at intensjonene om likestilling mellom kjønnene oppfylles.

Partene er enige om at ledelsen og ansatte gjennom medinnflytelse og samarbeid skal bidra til FNs bærekraftsmål.

Partene er enige om at det er viktig for gode forhold på arbeidsplassen at samarbeidet mellom ledelsen og tillitsvalgte foregår i betryggende former, samtidig som samarbeidet skal være rasjonelt og effektivt. Samarbeidet forutsetter gjensidig respekt og tillit for hverandres oppgaver og standpunkter. De tillitsvalgte skal gis mulighet for å ivareta sine oppgaver. Samarbeidet skjer under iakttakelse av ledelsens generelle rett og plikt til å treffe endelige beslutninger.

Det er et lederansvar å tilrettelegge arbeidsforholdene for de tillitsvalgte. Som et ledd i dette skal det gjennomføres en medarbeidersamtale med tillitsvalgt ved tiltredelse og senere for hver ny periode den tillitsvalgte blir valgt. Samtalen skal bl.a. inneholde diskusjon om arbeidsbelastning, avlastningsbehov, kompetanseutvikling og lønnsforhold. Arbeid som tillitsvalgt skal likestilles med annet arbeid i bedriften.

Videre er partene enige om at de tillitsvalgtes kompetanse er et verktøy og forutsetning for samarbeidet og utviklingen i bedriften og derfor til enhver tid må være på høyt nivå.

Partene er enige om at tid til nødvendig kompetanseheving er positiv ressursbruk. Partene vil videre understreke betydningen av at så vel ledelsen som de ansatte har representanter med nødvendige kunnskaper om bedriftens økonomi og avtaleverk.

Partene er enige om at arbeidet som tillitsvalgt er av positiv betydning både for bedriften og den tillitsvalgte. Tillitsvalgte skal derfor likestilles med andre arbeidstakere ved vurderingen av lønnstillegg, utnevnelser, forfremmelser eller søknad til ny stilling i bedriften.

I det vervet som tillitsvalgt på full tid innebærer fravær fra ordinært arbeid i virksomheten, erkjenner partene at svært langvarige verv vil kunne vanskeliggjøre overgang til ordinær stilling. Dette kan skyldes så vel organisatoriske som faglige endringer i bedriften. Den tillitsvalgte og bedriften har et felles ansvar for å legge forholdene til rette for at overgangen skal gå best mulig, jfr. § 13 A nr. 5.

§ 13 Tillitsvalgte

A. Valg og organisering av tillitsvalgtfunksjonen

B. Virkeområder

1. De tillitsvalgte skal sammen med bedriftens ledelse gjøre sitt beste for å skape og bevare et godt samarbeid innen bedriften, søke å fjerne eventuelle friksjonsområder, og medvirke til at arbeidsreglement, avtaler, tariffer og lover i forbindelse med disse blir overholdt.
   
   De tillitsvalgte skal sammen med bedriftens ledelse gjøre sitt beste for å skape og bevare gode og tidsmessige arbeidsvilkår for å oppnå et godt miljø innad i bedriften.
   
   De tillitsvalgte skal i sitt virke også ha for øye bedriftens interesser utad.
   
   
2. Dersom ledelsen eller de tillitsvalgte ønsker det, skal det under de tillitsvalgtes medvirkning utarbeides en skriftlig personalpolitikk som inneholder retningslinjer for bl.a. rekruttering, kunngjøring av ledige stillinger, opplæring samt velferd og deltidsarbeid.
   
3. Ved oppnevnelse av utvalg eller gruppe som har til oppdrag å utrede spørsmål som etter sin art berører de ansattes interesser, underrettes de tillitsvalgte. Ved utredning av påtenkte endringer i virksomheten av vesentlig karakter og påtenkte tiltak som angår sysselsetting og arbeidsforhold for større grupper ansatte, underrettes de tillitsvalgte selv om utvalg eller gruppe ikke oppnevnes. Tillitsutvalget gir beskjed om de ansatte ønsker å være med i utredningsarbeidet og i tilfelle på hvilken måte.
   
   Protokolltilførsel:
   Denne bestemmelse skal forstås på samme måte som pkt. 3.3.2.d) med protokolltilførsel i tariffavtalen for forsikring mellom daværende Forsikringsselskapenes Arbeidsgiverforening og Finansforbundet for perioden 01.05.2000 til 30.04.2002.
   
   De tillitsvalgte skal i denne forbindelse ha tilgang til all nødvendig informasjon og relevante saksdokumenter.
   
4. Påtenkte tiltak som i vesentlig grad berører sysselsetting og arbeidsforhold for mindre grupper av medlemmer og som derved ikke hører inn under samarbeidsutvalget, skal snarest mulig drøftes med de det gjelder. På deres anmodning skal de tillitsvalgte orienteres.
   
5. De tillitsvalgte skal på et så tidlig tidspunkt som mulig informeres om fusjons-/fisjonsplaner i bedriften. De tillitsvalgte skal i slike saker kunne pålegges taushetsplikt. Denne bestemmelse gjelder også planer om etablering av, eller inntreden i allianser med andre finansbedrifter hvor fusjon/fisjon ikke er ønskelig.
   
   De tillitsvalgte skal gis anledning til medinnflytelse i fusjonsprosessen og herunder ha tilgang til nødvendig informasjon og relevante saksdokumenter.
   
   Hovedtariffpartene anbefaler at de tillitsvalgte i bedrifter som etablerer, eller går inn i et forpliktende samarbeid med andre finansbedrifter, sikres representasjon i samarbeidsselskapets besluttende organer.
   
6. De tillitsvalgtes behandling av saker som er nevnt i nr. 3 og 4, skal finne sted så tidlig at deres uttalelse kan foreligge på et slikt tidspunkt at den kan få innflytelse på den endelige avgjørelse.
   
7. Hvis ledelsen eller de tillitsvalgte ønsker det, skal det under de tillitsvalgtes medvirkning utarbeides en skriftlig sikkerhetsinstruks. Denne skal inneholde regler for blant annet taushetsplikt, sikring av personalet ved ran, herunder ettervern, verditransport og brann.
   
8. I bedrifter hvor ansettelsesutvalg ikke er etablert, skal:
   • De tillitsvalgte innen en rimelig frist avgi uttalelse ved besettelse og lønnsplassering av stillinger som ellers behandles av ansettelsesutvalget.
   • Eventuelle forslag drøftes med de tillitsvalgte før bedriften treffer sin endelige avgjørelse i forbindelse med den årlige lønnsvurdering, jfr. § 14, nr. 5.
     
9. De tillitsvalgte/tillitsutvalget kan treffe bindende avtaler med ledelsen på vegne av de ansatte i bedriften.

C. Informasjonsteknologi

1. Med informasjonsteknologi (IT) menes teknologi for å bearbeide, lagre og formidle informasjon som tekst, data, lyd og bilde i digital form.
   
2. Bedriftens IT-planer bør årlig fremlegges for de tillitsvalgte. Planene bør inneholde mulige konsekvenser for bedriftens personaldimensjonering og organisasjon samt hvilke krav til omskolering/opplæring dette vil medføre.
   
3. Såfremt bedriften formelt nedsetter prosjektutvalg eller lignende arbeidsgrupper i forbindelse med iverksettelse av IT-planer, skal de tillitsvalgte ha anledning til å oppnevne minst en representant i utvalget.
   
4. Representanter for bedriftens ledelse skal i samråd med de tillitsvalgte vurdere behovet for opplæring av brukere, tillitsvalgte og ansatte som blir engasjert i prosjekter eller tilsvarende.
   
   For øvrig vises det til arbeidsmiljølovens § 4-2 (1).
   
5. Bedriftens egen ekspertise skal i rimelig utstrekning kunne benyttes av de tillitsvalgte i samråd med bedriftens ledelse. De tillitsvalgte kan etter avtale med bedriftens ledelse, benytte nødvendig ekstern ekspertise i slike spørsmål.
   
6. Dersom det etter gjennomførte konsekvensanalyser kan konstateres vesentlige kostnadsreduksjoner som følge av innføring av nye eller endrede teknologiske løsninger, skal det med bakgrunn i arbeidsmiljøloven § 4-2 opptas drøftelser mellom de tillitsvalgte og bedriftens ledelse om, og i tilfelle hvordan kostnadsreduksjonene bør benyttes til forbedring av arbeidsmiljøet.

§ 14 Ansettelsesutvalg

1. I bedrifter med minst 25 ansatte (hovedkontor inklusive alle avdelingskontoer og filialer), skal det etableres et ansettelsesutvalg, med mindre ledelsen og de tillitsvalgte i bedriftsavtalen blir enige om å etablere en annen ordning.
   
2. Utvalget skal ha likt antall representanter fra ledelsen og de ansatte. De som velges skal ha vært ansatt i bedriften i minst 12 måneder. Minst en av de ansattes representanter og minst ett av varamedlemmene skal være tillitsvalgt i bedriften.
   
3. Ansettelsesutvalget skal besette og fastlegge lønn i ledige stillinger som normalt ligger innenfor lønnsregulativet. Utvalget skal forelegges alle relevante opplysninger for å vurdere ansettelsen og lønnsfastsettelsen.
   
   Tillitsvalgte innenfor beslutningsområder hvor det ikke er opprettet ansettelsesutvalg, har rett til å avgi uttalelse overfor ansettelsesutvalget.
   
   Utvalget skal ikke besette stillinger som har så nær tilknytning til bedriftens ledelse at vedkommende som ansettes må ansees som representant for ledelsen. Med begrepet “representant for ledelsen” menes ansatte som i kraft av stillingen utøver arbeidsgiverfunksjoner med personalansvar.
   
4. Ved stemmelikhet avgjøres saken av bedriftens ledelse eller den instans som har fått tildelt fullmakt. Ved stemmelikhet mellom ledelsens og de ansattes representanter, har en av de ansattes tillitsvalgte i utvalget anledning til å gjøre de ansattes syn kjent overfor ledelsen før det treffes en avgjørelse i saken.
   
5. Bedriftene skal foreta en årlig gjennomgåelse av de ansattes lønnsforhold for å vurdere eventuelle personlige tillegg for ansatte lønnet innenfor lønnsregulativet.
   
   Ved vurderingen skal det legges vekt på spesielle forhold som dyktighet, særlige kvalifikasjoner og utdanning. Kriteriene som benyttes ved vurderingen skal gjøres kjent for alle ansatte. Før bedriften treffer sin endelige avgjørelse i disse lønnsvurderinger, skal eventuelle forslag drøftes i ansettelsesutvalget, eller med tillitsvalgt der ansettelsesutvalg eller lignende ikke praktiseres. Dette gjelder dog ikke ansatte som innehar slike stillinger som nevnt i nr. 3, 3. ledd.
   
   Bedriftens ledelse skal årlig utarbeide en oversikt over lønnsforholdene for medlemmer av Finansforbundet som er lønnet innenfor lønnsregulativet. Bedriften skal etter anmodning gi de tillitsvalgte en oppgave over medlemmenes lønnsforhold en måned før de personlige tilleggene tildeles. De tillitsvalgte gis også anonymisert lønnsstatistikk over øvrige ansattes lønnsforhold.
   
   I forbindelse med behandling av de årlige lønnsvurderinger, kan ledelsen og de tillitsvalgte tiltre utvalget med ytterligere hver sin representant.

§ 15 Samarbeidsutvalg – Arbeidsmiljøutvalg

A. Samarbeidsutvalg

1. I bedrifter med mer enn 50 fast ansatte, etableres et samarbeidsutvalg. Såfremt ledelse og de tillitsvalgte er enige om det, kan bedriften unnlate å ha samarbeidsutvalg. I slike tilfelle skal ledelsen og de tillitsvalgte ivareta de saksområder som fremgår av denne paragraf. Den praktiske gjennomføringen av en slik ordning – herunder beslutningsmyndighet i nr. 6 – skal avtales mellom ledelse og tillitsvalgte i den enkelte bedriftsavtale.
   
2. Samarbeidsutvalget skal være paritetisk sammensatt og ha 6 medlemmer. Det skal utnevnes et tilsvarende antall varamedlemmer. De som velges, må ha vært ansatt i bedriften i minst 12 måneder. Minst en av de ansatte representanter, og minst ett av varamedlemmene skal være tillitsvalgt i bedriften.
   
   Dersom begge parter er enige om det, kan utvalget ha flere enn 6 medlemmer.
   
3. Funksjonstiden for utvalgets medlemmer er inntil 2 år ad gangen.
   
4. Utvalgets leder og nestleder velges vekselvis for ett år av gangen. Den part som ikke har leder for utvalget, velger nestleder.
   
5. Utvalget skal:
   
   a. Medvirke til å skape og videreutvikle et godt samarbeid innen bedriften.
   
   b. Arbeide for å stimulere de ansattes interesser for bedriftens arbeidsoppgaver, økonomi og driftsresultat, og gjennom opplysning skape forståelse for bedriftens samfunnsmessige betydning, samt gi impulser for utformingen av bedriftens policy.
   
   c. Påse at bedriftens rekrutterings- og opplæringspolitikk må reflektere de kunnskaps- og kompetansekrav som fremtidig drift antas å ville innebære, jfr. kapittel 6.
   
   d. Forelegges og gi uttalelse om forslag til årsbudsjett, herunder delbudsjett vedrørende utdanningsutgifter.
   
   e. Drøfte påtenkte endringer i virksomheten av vesentlig karakter og påtenkte tiltak som angår sysselsetting og arbeidsforhold for større grupper av ansatte.
   
   Det er av vesentlig betydning at sakene så vidt mulig fremlegges før bedriften fatter sine vedtak.
   
6. Utvalget kan treffe beslutning innen følgende saksområder:
   
   a. Generelle retningslinjer for utforming og oppfølging av den faglige opplæring, herunder opplæring i produktkunnskap, innenfor rammen av bedriftens politikk.
   
   b. Fordeling av velferdsmidler innen en fastlagt budsjettramme.
   
   c. Prinsipielle retningslinjer for lån til ansatte, hvor det skal fremgå hvilke vilkår den ansatte må oppfylle.
   
7. Samarbeidsutvalget kan også behandle og eventuelt avgjøre andre saker som blir delegert til utvalget.
   
8. Ved stemmelikhet i saker som nevnt i pkt. A, nr. 6 og 7, avgjøres saken av bedriftens ledelse.

9. Som hovedregel skal det avholdes møte minst en gang i kvartalet. Utvalgets leder innkaller til møtene med minst sju dagers varsel. Det sendes samtidig oppgave over de saker som fra begge sider ønskes behandlet. Det føres referat fra møtene.

10. Samarbeidsutvalgets medlemmer og varamedlemmer kan pålegges taushetsplikt i spesielle saker. Tillitsvalgt som er medlem eller varamedlem av samarbeidsutvalget har likevel rett til å søke råd hos Finansforbundet sentralt eller hos sideordnet/overordnet tillitsvalgt i samme bedrift. I slike tilfeller vil taushetsplikten også gjelde for den det søkes råd hos.

B. Felles samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg

1. Hvis ledelse og tillitsvalgte blir enige om det, etableres et felles samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg som skal behandle både arbeidsmiljøsaker og slike saker som nevnt i pkt. A, nr. 5, 6 og 8.
   
2. Dersom ikke minst ett av arbeidsmiljø-/samarbeidsutvalgets medlemmer er § 13-tillitsvalgt, skal det i tillegg til dem som er valgt etter reglene i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, utpekes et medlem til utvalget av og blant de tillitsvalgte. Arbeidsgivers representasjon i utvalget utvides tilsvarende. Ved avstemning over vedtak som etter arbeidsmiljølovens § 7-2 hører under arbeidsmiljøutvalget, har bare de medlemmer (eventuelt varamedlemmer) som er valgt i henhold til de forannevnte forskrifter, stemmerett.
   
3. Det skal fremgå av innkallingen til utvalgsmøtene hvilke saker som er arbeids miljøsaker og hvilke saker som går inn under samarbeidsutvalgets arbeidsområde.
   
4. Arbeidsmiljøutvalget (felles arbeidsmiljø-/samarbeidsutvalg) skal medvirke til en oppfølging av systematisk opplæring og trening i sikkerhetsrutiner og bruk av sikkerhetsutstyr med sikte på å styrke sikkerheten for de ansatte. Utvalget skal være spesielt oppmerksom på de sikkerhets- og arbeidsmiljøproblemer som bankfilialer betjent med en ansatt kan representere.
   
5. I de saker hvor det i henhold til arbeidsmiljølovens § 7-2 kan treffes vedtak, gjør lederens stemme utslag ved stemmelikhet, se arbeidsmiljølovens § 7-2 (5) siste setning.
   
6. Det felles samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget skal normalt holde 4 møter pr. år. Dersom minst to utvalgsmedlemmer krever det, skal utvalget holde møte. Utvalgets leder innkaller til møtene med minst sju dagers varsel. Det sendes samtidig oppgave over de saker som fra begge sider ønskes behandlet. Det føres referat fra møtene.
   

C. Arbeidsfordeling mellom tillitsvalgte – samarbeids-/ arbeidsmiljøutvalg

For å unngå dobbeltbehandling skal det, så langt det er praktisk og rettslig mulig, avtales i den enkelte bedrift hvilke saker som skal behandles av henholdsvis de tillitsvalgte og samarbeids-/ arbeidsmiljøutvalget.

§ 16 Tjenestefri for tillitsvalgte

Hovedregel: Tillitsvalgte gis nødvendig fri med lønn i henhold til intensjonserklæringen for kapittel 4.

1. Forbundets styremedlemmer og andre tillitsvalgte valgt av forbundet, gis herunder tjenestefri med lønn når de av forbundet blir innkalt til møter eller partsforhandlinger. Tjenestefri med lønn gis også for dem som deltar i lovfestede kurs/opplæring eller fellesarrangementer som avtales mellom hovedorganisasjonene.
   
2. Tillitsvalgte i organisasjonen, samt de ansattes representanter i bedriftenes styrende organer, gis herunder tjenestefri med lønn i inntil 12 arbeidsdager pr. år for deltagelse i kurs og konferanser for tillitsvalgte arrangert av YS eller Finansforbundet med innhold som nevnt i § 24 nr. 2, samt for møter innkalt av styrene i de geografiske ledd av Finansforbundet (heretter kalt de geografiske ledd).
   
3. Den samme rett til tjenestefri med lønn i inntil 12 arbeidsdager pr. år tilkommer også styremedlemmer i de geografiske ledd. For disse kan nevnte tjenestefri også benyttes til deltagelse i styremøter i de geografiske ledd.
   
   Tillitsvalgte som samtidig er styremedlem i de geografiske ledd, har rett til nødvendig tjenestefri med lønn utover 12 arbeidsdager pr. år. Dette skal avtales i den enkelte bedrift, og ikke utgjøre mer enn til sammen 15 arbeidsdager pr. år.
   
4. Tillitsvalgte som samtidig er leder i geografisk ledd har også rett til nødvendig tjenestefri med lønn utover 12 arbeidsdager pr. år. Dette skal avtales i den enkelte bedrift, og ikke utgjøre mer enn til sammen 18 arbeidsdager pr. år.
   
5. Nødvendig reisetid i arbeidstiden på grunn av stor avstand til det sted de geografiske ledds styremøter blir holdt, kommer i tillegg til de 12, eventuelt 15 eller 18 arbeidsdager pr. år som nevnt i nr. 3 og 4.
   
6. Den samme rett til tjenestefri med lønn i inntil 12 arbeidsdager pr. år tilkommer også de sentralt oppnevnte kursinstruktører på forbundets grunnleggende organisasjonskurs. Denne tjenestefrihet kan forlenges med ytterligere inntil 12 arbeidsdager pr. år såfremt en instruktør også innehar slike tillitsverv som nevnt i nr. 2 og 3.
   
7. De som velges som § 13-tillitsvalgte gis i tidsrommet fra valget til tiltredelsen tjenestefri med lønn i inntil 5 arbeidsdager for deltagelse i forbundets kurs for tillitsvalgte, dog slik at disse permisjonsdager går inn i den kvote på 12 arbeidsdager pr. år som er fastsatt i nr. 2.
   
8. Ansatte som skal utdannes til § 13-tillitsvalgte gis inntil 2 dagers tjenestefri med lønn pr. år for deltagelse i forbundets grunnleggende organisasjonskurs. Ved deltagelse utover 1 ansatt i samme bedriftsenhet, skal representasjonen avtales mellom bedriftens ledelse og de tillitsvalgte. Ordningen skal praktiseres slik at den er minst mulig sjenerende for bedriftens virksomhet.
   
9. Det skal tilstrebes at møter, kurs og konferanser skal legges til tider som er minst mulig sjenerende for bedriftens virksomhet.
   
10. Bedriften skal ha melding om hvem som er tatt ut til å delta på slike møter, kurs og konferanser. Melding om fravær skal gis så tidlig som det etter omstendighetene er mulig.
    

§ 17 Likestilling og diskriminering

1. Alle ansatte gis de samme muligheter for personlig og faglig utvikling og skal stilles likt – uavhengig av kjønn – med hensyn til blant annet ansettelse, lønn, opplæring og avansement.
   
2. For å nå dette målet, skal bedriften sette i verk tiltak for å oppnå både snarlige og langsiktige virkninger.
   
3. Partene er innforstått med at positiv særbehandling kan være nødvendig for å oppnå likestilling, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 11.
   
4. Bedriftens ledelse har en særskilt plikt til å arbeide for likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn. Der dette er pålagt etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26, skal arbeidet skje fortløpende og i samarbeid med de tillitsvalgte. Det er i denne forbindelse viktig at alle som har lederfunksjon i bedriften arbeider aktivt for å oppfylle pliktene etter denne bestemmelsen.
   
5. Alle ansatte skal gis informasjon om hvordan likestillingsarbeidet er organisert i bedriften.
   
6. I den enkelte bedrift skal det, hvis en av partene ber om det, utarbeides handlingsplan for likestilling.
   
7. Dersom ledelsen eller tillitsutvalget ber om det, skal det opprettes eget likestillingsutvalg.
   
8. Det skal utarbeides statistisk materiale til å belyse resultatet av likestillingsarbeidet i bedriften.
   
9. De lokale parter drøfter fortløpende hvilke tiltak som bør gjennomføres med utgangspunkt i fellesrapporten av 2017 mellom de sentrale parter, eksempelvis:
   
   – å ha en systematisk organisering av bedriftens likestillingsarbeid
   – å ha konkrete tiltak for å fremme likelønn
   – å ha tiltak knyttet til rekruttering, avgang og intern mobilitet, herunder å utforme interne og eksterne utlysninger av stillinger slik at det motiverer det underrepresenterte kjønn til å søke stillingene
   – å gjennomføre mentorprosjekter i bedriften og tiltak for å sikre tilgang på og utvikle kvinnelige talenter
   – å ha tiltak for ansatte i foreldrepermisjon og i småbarnsfasen.
   
10. Bedriften skal hvert år utarbeide en kortfattet rapport om det arbeid som er utført i bedriften i henhold til denne bestemmelsen.

§ 18 Prøvetid – fast ansettelse

1. Ved ansettelse, kan bedriften skriftlig forlange at den ansatte gjennomgår en prøvetid på 6 – seks – måneder, jfr. § 19, nr. 5.
   
2. Den ansatte skal i prøvetiden holdes orientert om sin utvikling.
   
3. Det er ikke adgang til å inngå avtale om ny prøvetid for ansatte som går over i annen stilling i samme virksomhet, med mindre vedkommende gis rett til å gå tilbake til sin tidligere stilling i virksomheten. Fast ansatte som slutter i bedriften, og innen 3 år deretter på ny blir ansatt i samme bedrift, har krav på fast ansettelse fra tiltredelse.

§ 19 Oppsigelsesfrister

1. For fast ansatte gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på minst 3 måneder.
   
2. Blir en ansatt sagt opp etter minst 10 års sammenhengende tilsetting i samme bedrift, skal oppsigelsesfristen være minst 4 måneder dersom oppsigelsen finner sted etter at den ansatte har fylt 50 år, minst 5 måneder etter fylte 55 år og minst 6 måneder etter fylte 60 år.
   
   Den ansatte kan likevel si opp arbeidsavtalen med en oppsigelsesfrist på minst 3 måneder. Ved skriftlig avtale mellom ledelse og tillitsvalgte, kan de frister som er fastsatt ovenfor forlenges.
   
3. Oppsigelse må skje skriftlig.
   
4. Oppsigelsesfrister som er fastsatt i nr. 1 og 2, løper fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted.
   
5. For ansatte i prøvetid gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på minst 14 dager.
   

§ 20 Prosedyrer for rasjonalisering og driftsinnskrenkning

1. Dersom bemanningsreduksjoner er nødvendig, skal ledelsen så tidlig som mulig innlede drøftelser med de tillitsvalgte. Bemanningsreduksjoner skal så langt det er mulig ordnes ved hjelp av naturlig avgang og frivillige tiltak. Finner bedriftens ledelse ikke å kunne ta hensyn til de tillitsvalgtes anførsler, skal den grunngi sitt syn. Det settes opp protokoll fra drøftelsene, som undertegnes av begge parter. Bestemmer ledelsen at oppsigelser må foretas, skal ledelse og tillitsvalgte drøfte avgjørelsen med sikte på å
   
   • begrense omfanget av oppsigelser og
   • avhjelpe skadevirkningene ved oppsigelsene.
   
   En måte å avhjelpe skadevirkningene på, vil kunne være å avtale en sluttvederlagsordning for de berørte ansatte. Partene anbefaler at slik avtale inngås. Ledelse og tillitsvalgte kan la seg bistå av tariffpartene.
   
2. Oppsigelser begrunnet i virksomhetens forhold kan ikke gjennomføres før tidligst 2 måneder etter at beslutning om oppsigelser er fattet.
   
3. Ved oppsigelse på grunn av rasjonalisering/innskrenkninger, skal ansienniteten i bedriften under ellers like vilkår, følges. Bedriften har i denne forbindelse også et særlig ansvar overfor eldre arbeidstakere. Før oppsigelser iverksettes, skal utvelgelseskriteriene drøftes med de tillitsvalgte.
   
4. Ved oppsigelser på grunn av rasjonalisering/innskrenkninger skal bedriften legge vekt på de tillitsvalgtes funksjon og den spesielle stilling de har i bedriften. Før beslutning om oppsigelse av tillitsvalgt fattes, skal spørsmålet drøftes mellom øverste ledelse/HR-leder og bedriftens hovedtillitsvalgte.
   
5. For ansatte med minst 3 års tjenestetid i bedriften og som er sagt opp på grunn av rasjonalisering/innskrenkninger, utvides fortrinnsretten etter arbeidsmiljølovens § 14-2 med ytterligere 1 år. Denne utvidede rettighet er betinget av at den ansatte selv gir bedriften melding om at denne utvidede rettighet ønskes benyttet.
   

§ 21 Permittering av ansatte

1. Permittering kan foretas:
   a. Når partene i den enkelte bedrift har truffet avtale om dette i samsvar med Hovedavtalens § 8.
   
   b. Når det er inntruffet slike uforutsette hendinger som er nevnt i arbeidsmiljølovens § 15-3 (10).
   
   c. Når konflikt som omfatter del av bedriftens arbeidstakere medfører at andre ansatte ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte. I forbindelse med lovlig konflikt i bedriften kan de som omfattes av frikretsen ikke permitteres.
   
   d. Når Finans Norge og Finansforbundet av andre grunner gir samtykke.
   
2. Partene er enige om at permitteringsinstituttet synes lite aktuelt i finansnæringen. For så vidt gjelder lønn i permitteringstiden, vises til lov om lønnsplikt under permittering av 6. mai 1988 nr. 22.
   
3. Dersom permitteringen skal foretas, er Finans Norge og Finansforbundet enige om å følge de til enhver tid gjeldende permitteringsregler i Hovedavtalen mellom NHO og YS.
   

Felleserklæring

Finans Norge og Finansforbundet er enige om at de som har oppgaver innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) gis den opplæring som er nødvendig for å kunne løse spørsmål knyttet til arbeidsmiljøet på en tilfredsstillende måte.

Opplæringen skal ha som siktemål å bidra til at spørsmål om helse-, miljø- og sikkerhet skal kunne løses i et godt samarbeide mellom ledelse og ansatte i den enkelte bedrift. Det er viktig at alle deltar aktivt for at HMS-arbeidet skal bli en systematisk oppfølging i henhold til bestemmelsen gitt i HMS-forskriften, samtidig som ledelsen må ta sitt ansvar.

Tariffpartene understreker betydningen av at de krav som til enhver tid stilles til gjeldende bestemmelser om arbeidsmiljøet, fastsatt i lover og forskrifter, er kjent og ivaretas av så vel bedriftens ledelse som de ansatte.

Tariffpartene vil særlig fremheve sikkerhetsopplæringen som har til hensikt å verne de ansattes liv og helse mot fysiske og psykiske skader. Det er av denne grunn nødvendig at opplæringen setter de ansatte i stand til å opptre på en best mulig måte i forbindelse med eventuelle forsøk på ran og i andre trusselsituasjoner. Det samme gjelder ved eventuelle brudd på bedriftens egne sikkerhetsbestemmelser.

§ 22 Målgruppe

Målgruppen for arbeidsmiljøopplæringen er alle som har oppgaver og/eller ansvar innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i Finans Norges medlemsbedrifter, i samsvar med arbeidsmiljølovens § 6-5 (1 og 2) og § 7-4.

Arbeidsgiver skal sørge for at verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget får den opplæring som er nødvendig og påkrevd av tilsynsmyndighetene.

§ 23 Gjennomføring av opplæringen

Finans Norge og Finansforbundet er enige om at opplæringen kan skje innenfor en ramme på 22 timer, og skal som et minimum omhandle følgende temaer:

• Arbeidsmiljøloven og andre relevante bestemmelser, herunder HMSforskriften.
• Organisering, planlegging og gjennomføring av miljøarbeidet, herunder systematikk og metoder.
• Psykiske og sosiale sider ved arbeidsmiljø, jfr. aml. § 3-2, § 4-2, § 4-3 og § 10-2, 1. ledd.
• Ran: Før – under og etter, herunder sikkerhet.
• Fysisk arbeidsmiljø: Ergonomi, belysning, støy og klima.

I tillegg skal hovedverneombudet ha den opplæring som er nødvendig for å utføre de oppgaver som gjennom lov og forskrift er pålagt hovedverneombudet.

Arbeidsmiljøopplæringen kan ivaretas av den enkelte bedrift eller på kurs arrangert av Finansforbundets geografiske ledd, eventuelt på grunnlag av råd og/eller bistand fra tariffpartene i fellesskap.

Arbeidsmiljøopplæringen skal fortrinnsvis legges i den ordinære arbeidstid, og for øvrig i samsvar med reglene i arbeidsmiljølovens § 6-5 (3 og 4) og § 7-4.

Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet i henhold til bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 7-2 (6).

§ 24 Formål

1. Fondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opplæring av Finansforbundets tillitsvalgte.
   
2. Tiltakene skal blant annet ta sikte på:
   
   a. Opplæring med særlig vekt på organisasjonsarbeid, avtaler, planlegging, saksbehandling, samarbeidsspørsmål, organisasjons utvikling, likestilling, informasjonsteknologi, økonomi og vernearbeid.
   
   b. Forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak.
   
   c. Fremme av sunn og riktig rasjonalisering med sikte på økt effektivitet.
   

§ 25 Finansiering

1. Utgiftene til opplæringen fordeles med 50 % på de bedrifter som er tilsluttet Finans Norge, dog slik at tilskuddet fra bedriftene er begrenset oppad til kr. 270,- pr. år for hvert medlem av Finansforbundet. Tilskuddets størrelse reguleres årlig med konsumprisindeksen (KPI).
   
2. Det er en forutsetning for bedriftenes tilskuddsordning at den resterende del av utgiftene (50 %), skaffes til veie fra Finansforbundet.
   
3. De innkomne midler inngår i et fond som i sin helhet disponeres av Finansforbundet i samsvar med formålet i § 24 nr.1. Utgifter til tillitsvalgte eller representanter for de tillitsvalgte som deltar på kurs, konferanser o.l. arrangert i fellesskap av Finansforbundet og Finans Norge, dekkes av fondets midler.
   
4. Bedriftenes tilskudd innkreves av Finans Norge basert på antall medlemmer i Finansforbundet i Finans Norges medlemsbedrifter pr. 1. januar hvert år. Tilskuddsbeløpet overføres en gang hvert halvår, første gang innen 1. juli til en spesiell konto som disponeres av Finansforbundet.
   
5. Finansforbundet står ansvarlig for at forbundets andel av fondet blir fylt.
   

§ 26 Regnskap

1. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeider Finansforbundet et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert eller registrert revisor.
   
2. Regnskapet sendes til Finans Norge sammen med en spesifisert oppgave over de tiltak som er gjennomført i løpet av året, herunder oppgave over antall deltakere og varighet på de enkelte kurs/konferanser.
   

§ 27 Oppløsning

1. Dersom midlene ikke brukes etter sin forutsetning, settes tilskuddsordningen ut av kraft etter at saken har vært drøftet mellom partene.
   
2. Dersom tilskuddsordningen opphører, skal eventuelle udisponerte midler deles likt mellom Finansforbundet og Finans Norge.
   

§ 28 Opprettelse av tariffavtale

Finansforbundet vil som hovedregel følge det som har vært praksis gjennom mange år i norsk arbeidsliv, ikke å gå til arbeidskamp for å få opprettet tariffavtale når bare et mindretall av de ansatte er organisert.

§ 29 Innsending av bedriftsavtalen (utgått)

§ 30 Arbeid i forbindelse med konflikt/frikrets

A. Arbeid i forbindelse med konflikt

1. Finans Norge og Finansforbundet forutsetter – dersom det er behov – at det i den enkelte bedrift i god tid før Sentralavtalens avtaleutløp, utarbeides retningslinjer eller sluttes avtaler som regulerer forhold knyttet til virksomhetens avslutning og gjenopptakelse for i størst mulig grad å redde verdier, og for øvrig å bidra til en rask og effektiv gjenopptakelse av arbeidet etter konfliktens opphør.
   
2. Avtaler omhandlet i foregående punkt skal godkjennes av Finans Norge og Finansforbundet.

B. Frikrets

1. Bedriften kan forlange at navngitte ansatte i et antall som angitt nedenfor, ikke skal omfattes av kollektiv plassoppsigelse (frikrets):
   
   – Bedrifter med mer enn 1.000 fast ansatte kan forlange et antall tilsvarende 2 %.
   
   – Bedrifter med mindre enn 1.000 fast ansatte kan forlange et antall på inntil 2 %, dog minst en ansatt, såfremt slike bedrifter ikke har utpekt stedfortreder for bedriftens øverste leder.
   
   – Formålet er å hindre varig tap av store verdier og er forøvrig ikke ment å skulle svekke virkningen av en eventuell lovlig arbeidsstans etter arbeidstvistloven.
   
2. 13-tillitsvalgte, samt forbundets og de geografiske ledds styremedlemmer, kan ikke tas ut etter B nr. 1.
   
   Blir en ansatt som er tatt ut, valgt til tillitsverv som nevnt ovenfor, kan vedkommende erstattes med en annen. Finansforbundets medlemmer kan ikke tas ut i frikrets uten selv å ha uttrykkelig samtykket i det. Ved utvelgelsen skal det forøvrig ikke tas hensyn til om vedkommende er medlem av Finansforbundet eller ikke. Etter at kollektiv plassoppsigelse har funnet sted og før ny tariffavtale er vedtatt, bør endringer ikke kunne skje med mindre endringen er en følge av personskifte i vedkommende stilling.
   
3. Liste inneholdende navn og stilling for dem som er tatt ut skal være utarbeidet i god tid før de frivillige forhandlingene starter og helst innen 1. februar hvert år det skal føres sentrale forhandlinger. Før listen gjøres kjent i den enkelte bedrift, må de tillitsvalgte ha godkjent frikretsen for så vidt angår Finansforbundets medlemmer.

C. Skjermingsavtale

I de tilfeller Finansforbundet og Finans Norge måtte ha inngått særskilt skjermingsavtale skal denne gjelde for det aktuelle området i stedet for reglene i Hovedavtalens § 30 A. og B.

§ 31 Sympatiaksjoner

1. Regler om fredsplikt innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes rett til å delta i en arbeidsstans som blir satt i verk til støtte for annen lovlig konflikt, når samtykke er gitt av henholdsvis Finans Norge eller Finansforbundet. Før samtykke blir gitt, skal det føres forhandlinger mellom Finans Norge og Finansforbundet om omfanget og gjennomføringen av arbeidsstansen. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det.
   
2. Varselet om arbeidsstans i henhold til nr. 1 skal være gitt senest 3 uker før slik sympatiaksjon planlegges iverksatt, med mindre Finans Norge og Finansforbundet blir enige om en annen frist på det forhandlingsmøte som nevnt i nr. 1.
   
   Ved sympatistreik hos medlemmer av Finans Norge til støtte for arbeidstakere i bedrifter som ikke står tilsluttet Finans Norge skal varselfristen være 4 uker.
   
3. Dersom Finansforbundet erklærer sympatistreik blant Finans Norges medlemmer på grunn av konflikt i en bedrift som ikke står som medlem av Finans Norge, skal Finansforbundet samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifter dersom slike finnes. Dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare antall ansatte ved de organiserte bedrifter.
   
   Finans Norge og Finansforbundet kan bli enige om unntak fra denne regel.
   
4. Den adgang Finansforbundet har til å erklære sympatistreik ved bedrifter som er medlem av Finans Norge til støtte for krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig av at kravene ikke går videre enn Sentralavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet.
   
5. § 30 B i denne avtale kommer ikke til anvendelse ved sympatistreik, med mindre sympatistreiken omfatter mer enn 50 % av de ansatte i den enkelte bedrift.
   
6. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf skal inneholde opplysninger om hvem som konkret er omfattet, hvilke bedrifter det gjelder og tidspunktet for når oppsigelsesfristen begynner å løpe.
   
   Plassoppsigelsen behøver ikke å inneholde alle disse opplysningene dersom hovedkonflikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales form i bedrifter hvor minst halvdelen av de ansatte er organisert i Finansforbundet. Det samme gjelder uansett medlemstall dersom hovedkonflikten har til mål å verne om organisasjonsretten.
   

§ 32 Utbetaling av lønn

Med mindre annet avtales, skal lønn utbetales en gang pr. måned.

§ 33 Trekk i fagforeningskontingent

1. Medlemmer av Finansforbundet trekkes i sin lønn med et månedlig beløp til dekning av fagforeningskontingent. Finansforbundet skal levere oppgave over medlemmer ordningen skal gjelde for og er ansvarlige for at oppgaven til enhver tid er korrekt.
   
2. Medlemmer av Finansforbundet som omfattes av Finansforbundets forsikringsordning trekkes i sin lønn for premiebeløpet i samsvar med oppgave bedriften får fra Finansforbundet.
   
3. Trekklistene fra bedriftene med angitt dato/periode skal inneholde:
   – fødselsnummer (11 siffer)
   – navn
   – trukket beløp
   – virksomhetssted
   
   Trekkliste skal sendes Finansforbundet månedlig snarest mulig etter lønnskjøring.
   
4. Ved manglende kontingenttrekk for enkeltmedlemmer skal Finansforbundet, ved skriftlig henvendelse til bedriften, få oppgitt årsak. Meldingen skal inneholde:
   
   – sluttet i perioden
   – overgang til sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, alderspensjon eller AFP
   – andre årsaker til at medlemmene ikke blir trukket
   – eventuelle andre meldinger tariffpartene er enige om
   

§ 34 Personopplysninger om bedriftens ansatte

1. Med personopplysninger er ment opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. Med personregistre er ment registre, fortegnelser m.m. der personopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte person kan finnes igjen.
   
2. Ledelsen skal i samarbeid med de tillitsvalgte utarbeide retningslinjer for bruk av personopplysninger. Registrering av personopplysninger skal være saklig begrunnet ut fra hensyn til bedriftens administrasjon og virksomhet, jfr. lov om behandling av personopplysninger.
   
   Retningslinjene skal som et minimum beskrive:
   
   – Hvilke registre for personopplysninger som skal benyttes, og hvilke opplysninger som skal inngå i de forskjellige registre.
   – Hvordan personopplysninger skal behandles og benyttes.
   – Hvem som skal ha adgang til personopplysninger, og hvilke opplysninger forskjellige brukere skal ha adgang til.
   – Tiltak som skal sikre at uvedkommende ikke får tak i personopplysninger, og regler for makulering av slike opplysninger.
   
3. Bruken av eventuelle systemer for innhenting av arbeidsmengdestatistikk/volumstatistikk, fastlegges i den enkelte bedriftsavtale. 
   
4. Når det gjelder systemer for lagring og bruk av personopplysninger, vises det til lov om behandling av personopplysninger, samt til forskrifter gitt i medhold av loven.

---