Kom i gang med investeringer
Å investere innebærer en viss risiko, men visste du at det er større risiko å stå utenfor børsen på lang sikt? Beate Engelschiøn har tipsene for å komme i gang.
– Det er faktisk ikke så mange år siden jeg begynte å investere selv, sier Beate Engelschiøn.
Vi møter henne på Østbanehallen over en kopp grønn te: Administratoren bak Facebook-gruppen Moneypenny Norge, som på bare noen få måneder har fått over 2500 kvinner til å snakke hverdagslig om aksjer og investeringer, forvaltning og kurtasje.
Noe er i gjære. Flere investerer, og flere ønsker å investere. Både kvinner og menn – helt vanlige folk.
Alle hører hjemme på børsen
Beate Engelschiøn er økonomisk rådgiver i NAV. Hun har selv sett hvor sårbare enkeltpersoner og familier er ved å ikke ha oppsparte midler. Etter mange år med en økende forbrukskultur, valgte hun å gå i motsatt retning.
– Jeg kuttet ned på forbruket og satt igjen med et overskudd hver måned. Etter å ha lest meg litt opp, fikk jeg smaken på dette med investeringer. Det første jeg gjorde var å spare i fond, og jeg synes selv at det var et stort steg, sier Beate smilende.
– Og så prøvde jeg meg på enkeltaksjer en stund, men det hadde jeg ikke mage til den gangen. Jeg solgte med tap kan du si.
Men hun ga seg ikke av den grunn.
ORDLISTE
- Indeksfond: Et passivt aksjefond som forsøker å gjenspeile børsens utvikling. Et billig alternativ til aktive fond, som forvaltes av et team (som tar ekstra betalt for forvaltningen).
- Aksjefond: Et verdipapirfond det det investeres i aksjer. Det skal være én eller flere aksjer i porteføljen. Det er vanlig at 80% av fondets midler investeres i aksjer.
- Forvaltningspris: Prisen som forvalterne tar for å drifte en portefølje med aksjer.
- Kurtasje: Avgiften du betaler til megler når du kjøper eller selger aksjer eller verdipapirer. Kurtasjen for aksjer ligger normalt på minimum 30 kroner, eller 0,05 prosent av handelen.
- Avkastning: Brukes til å måle lønnsomhet fra et tidspunkt til et annet. Man kan ha avkastning på for eksempel investeringer, egenkapital og driftskapital.
- Aktive fond: Driftes av et team forvaltere. Med et mål om å gi bedre avkastning enn børsindeksen, tar de seg betalt gjennom høyere gebyrer.
- Aksjesparekonto: En konto der du kan samle alle dine aksjer og aksjefond. Aksjeandelen på fondene må være på over 80 prosent, altså kan du ikke ha kombinasjonsfond og rentefond på en aksjesparekonto.
Du ikke trenger å være utdannet innen finans for å investere i aksjer og fond!
Beate Engelschiøn
– Jeg mener at du ikke trenger å være utdannet innen finans for å investere i aksjer og fond. Selv investerte jeg på måfå i begynnelsen, og det er ikke nødvendigvis en dårlig strategi, hvis alternativet er å bare la pengene stå på en konto i banken, sier Beate. Det viktigste er å eksponere seg på børsen.
Start i det små
Det første du bør gjøre er å sette opp et sparemål og en tidshorisont. Da blir det lettere å se hvor i økonomien din det er rom for innsparinger.
Så bør du ta stilling til følgende:
- Har du en tidshorisont på over fem år bør du spare på børsen. Det er fordi penger på vanlig sparekonto har dårlig rente og verdien blir spist opp av inflasjon.
- Så bør du automatisere sparingen, for eksempel ved å opprette faste månedlige trekk fra lønningskontoen din den dagen du får lønning.
- Velge så spareform og kontotype. Vil du spare i fond eller i enkeltaksjer? Vil du ha en aksjesparekonto eller en investerings-/fondskonto i nettbanken din, eller i en mer spesialisert løsning som Nordnet?
– For de aller fleste vil aksjesparekonto i nettbanken være et godt alternativ. Fordelen er at du ikke skatter av gevinst før du tar ut mer penger enn du har satt inn på kontoen. Det gjør at du kan re-investere gevinsten og oppnå høyere avkastning, tipser Beate.
– Er du helt ny, anbefaler jeg å spare i billige indeksfond, legger hun til.
Håndtere risiko, ikke fjerne
Børsen er ikke så risikofylt som mange tror. Det er flere grep du kan gjøre for å redusere risikoen:
- Det viktigste tipset er å ha lang tidshorisont.
- Spre investeringene dine utover ulike bransjer og geografiske områder. Gjerne i 2-3 ulike fond, eller minst 8-10 enkeltaksjer.
– Ved å investere jevnlig, unngår du også å kjøpe alt på topp, men får med deg både toppene og bunnene. Den største risikoen du tar, er faktisk å la være å spare, forteller investoren.
Ha en strategi for investeringene
Mange ønsker å investere, men avventer på grunn av kunnskap; de føler at de ikke kan nok. Fakta er at du aldri blir utlært og kan like godt starte i dag.
– 85 % av investeringene mine er i brede indeksfond. De resterende 15 % er i aktive fond eller enkeltaksjer, sier Beate. Hennes hovedstrategi er å holde på investeringene uten å selge.
Velg en investeringsstrategi og hold deg til den.
Beate Engelschiøn
– Når du har kommet i gang, kan det være lett å la seg rive med. Velg en investeringsstrategi og hold deg til den. Du må være realistisk og vurdere hvor mye tid, kunnskap og interesse du har, tipser hun.
Hold kostnader nede
Det koster å holde på med aksjer og investeringer. Ulike fond og sparetyper har ulike priser. Beates siste tips er å holde kostnadene nede.
Derfor bør du ikke kjøpe aksjer for for små beløp. Det er dumt å kjøpe aksjer for 200 kroner hvis det koster 50 kroner å handle.
– Selv har jeg en nedre grense på 5000 kroner når jeg kjøper aksjer, sier Beate.
Finans i sosiale medier
Økonomen opplever en økende interesse blant helt vanlige folk som ønsker å investere. Da hun selv for 4-5 år siden startet blogg og begynte å investere, fant hun få likesinnede i sosiale medier, og ingen kvinner. I Sverige, derimot, var det allerede da et økende fenomen. Der har de til og med en forening for småsparere. Aktiespararne.
– Det er kjempebra at flere får øynene opp for å spare mer og smartere! Som gjeldsrådgiver er jeg opptatt av at vi i større grad må forebygge økonomiske problemer gjennom å styrke og øke folks finansielle kompetanse, sier Beate. I fremtiden håper hun man ser at et bredere lag av befolkningen investerer.
– Ikke bare i fond, men tar aktivt eierskap i bedrifter og på den måten er med å påvirke samfunnsutviklingen.
